Nav: Flere får sosialhjelp – særlig økning blant ukrainske flyktninger

Daværende statssekretær Nancy Herz i møte med ukrainske flyktninger og medarbeidere ved Caritas.
Foto: Claudio Castello
En Nav-undersøkelse viser at mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt med 16 prosent fra i fjor. Blant de nye mottakerne er det flest ukrainske flyktninger.

– En av årsakene til økningen er nettopp de mange ukrainske fordrevne som har kommet til Norge. Det er den største gruppen av nye mottakere, sier direktør Hans Christian Holte i Nav til NTB.

Siden Russland invaderte Ukraina i februar i fjor, har norske kommuner bosatt over 50.000 ukrainske flyktninger. De siste månedene har Norge tatt inn over 1000 i snitt per uke.

Etter å ha fullført introduksjonsprogrammer og norskopplæring, er neste mål jobb. De som ikke kommer seg ut i arbeid, vil ofte måtte ty til økonomisk sosialhjelp for livsopphold.

– Vi mener mange i denne gruppen har gode forutsetninger for å komme seg ut i jobb. Vi ser at stadig flere er i arbeid, men for å lykkes enda bedre er vi avhengige av at flere arbeidsgivere åpner dørene, sier Holte.

Flere unge trenger hjelp

Undersøkelsen er gjort blant landets 12 største kommuner, som har omtrent 40 prosent av alle landets sosialhjelpsmottakere. Der kommer det også fram at det er en større andel unge under 30 år som får sosialhjelp det siste året.

– Den vanskelige økonomiske situasjonen treffer spesielt unge, som ofte sliter med å komme inn på boligmarkedet. Det er også vanskelig å etablere seg i stabile jobber for en del unge, og da er det ikke stor avstand til en situasjon der man trenger hjelp, sier Holte.

Han minner om at Nav også kan bidra med hjelp utenom pengestøtte, som for eksempel økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og oppfordrer folk som sliter til å oppsøke Nav.

– Kommer vi tidlig nok inn og kan gi folk råd på de områdene, så får vi gjort ganske mye som ikke bare dreier seg om økonomiske ytelser.

Mer fokus på barns behov

Samtlige Nav-kontor oppgir i undersøkelsen at barn har fått økt oppmerksomhet det siste året. Kontorene har blant annet blitt rausere med barn og flinkere til å kartlegge barns behov.

En del av forklaringen er at det har blitt lovpålagt å holde barnetrygd utenfor når man beregner livsopphold, samt at tilsyn fra Statsforvalteren har hatt effekt.

– At barna har fått økt fokus er veldig positivt og noe vi har jobbet aktivt med over tid. Vi vet at jo tidligere vi oppdager utsatte barn, jo større er mulighetene for å snu uheldig utvikling og konsekvenser av vanskelige levekår, sier Nav-direktøren.

Økt pågang i matkøer

Frivillige har ifølge de 12 kommunene, oppgitt om at det er økt pågang på matutdeling.

– Vi ser at i tøffe tider, som vi må kunne si at Norge står i i dag, da merker både velferdsstaten i Norge og frivilligheten det presset.

Holte tror mange som sliter, tyr til matutdeling som et supplement for å lette på den økonomiske situasjonen, selv personer som allerede mottar ytelser fra Nav.

– Disse har det mest sannsynlig veldig trangt, og da er det er naturlig at matutdelingen kan være et supplement og en måte å sikre et godt og sunt kosthold for seg og sin familie, sier han.

Nav-direktøren sier avslutningsvis at Nav har inngått et samarbeid med Frivillighet Norge for å gi Nav-kontorer et godt grunnlag for samarbeid med frivillige organisasjoner om lokale tiltak og tjenester.