- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
En ny rapport fra Proba samfunnsanalyse, utført på oppdrag fra Kommunaldepartementet, viser økende antisemittiske holdninger blant norske muslimer. Analysen knytter denne økningen til nærheten til Israel-Palestina-konflikten.
Proba anbefaler at regjeringen tematisere Israel-Palestina-konflikten i en ny handlingsplan mot antisemittisme for å forhindre at jøder generelt oppfattes som representanter for Israel og dets politikk.
Evalueringen baserer seg på to nasjonale handlingsplaner mot antisemittisme fra 2016–2020 og 2021–2023. Negative holdninger til jøder har blitt mindre utbredt, men fordommer har holdt seg stabile eller økt i noen tilfeller, ifølge tre holdningsundersøkelser fra Holocaustsenteret i 2011, 2017 og 2022.
Rapporten indikerer at antisemittiske holdninger blant muslimer ofte stammer fra innarbeidede konspirasjonsteorier, og den peker på berøringsangst fra myndigheter og media når det gjelder å adressere antisemittiske ytringer, spesielt blant muslimer. Som et eksempel nevner rapporten den tidligere imamen Noor Ahmad Noor i Drammen, som ble dømt for antisemittiske ytringer. Saken ble først henlagt av politiet, men etter sterk kritikk vurderte de saken på nytt – og tok ut tiltale.
Holdningsundersøkelsene viser en økning i negative holdninger, inkludert anklager om Holocaust-utnyttelse og troen på jøders skjulte påvirkning i samfunnet. Rapporten fremhever også at muslimer i Norge ofte ikke skiller mellom kritikk av Israel og jøder generelt.
Arshad Jamil er talsmann for Muslimsk Dialognettverk (MDN), en paraplyorganisasjon for 31 moskeer landet rundt, som har vel 31.000 medlemmer. Han erkjenner at det eksisterer antisemittiske fordommer blant muslimer i Norge.
– Dette henger nøye sammen med Palestina-Israel-konflikten. Vi ser at folk på grasrota ikke alltid er flinke nok til å skille mellom kritikk av okkupanten Israel og jøder. Ofte lar folk seg provosere av brutaliteten og lar frustrasjonen gå ut der den ikke nødvendigvis hører hjemme. Tausheten som ansvarlige ledere har vist er også veldig frustrerende, sier han til Vårt Land.
De informerer og arbeider for å styrke kunnskapsnivået blant muslimer. Blant annet ble det arrangert en studietur til Auschwitz for å gi innsikt i Holocaust.
– Vi gjør det vi kan, vi informerer, ofte i lys av islams lære. En muslim skal ikke diskriminere eller hate noen for ens etnisitet eller tro. Både kristne og jøder er omtalt som Bokens folk i Koranen. Muslimer kan spise jødenes kosher mat og kan gifte seg med jøder. Særlig er det viktig å styrke kunnskapsnivået, sier Jamil og forteller om en spesiell studietur:
– Vi tok i fjor med imamer og andre muslimske ledere til Auschwitz, for å gi de innsikt i Holocaust, slik det blir presentert her i Vesten. Det gjorde sterke inntrykk.
Rapporten avdekker også at norske muslimer erkjenner antisemittismeproblemet og mener at muslimske ledere må gjøre mer for å bekjempe jødehat.
Proba anbefaler økt dialog og forståelse mellom jøder og muslimer, identifisering av målgrupper og ytterligere forskning på antisemittisme blant norske muslimer, spesielt knyttet til Israel-Palestina-konflikten.
Av konkrete tiltak mot antisemittisme lister Proba opp:
- Mer dialog og forståelse mellom jøder og muslimer.
- Identifisere ulike målgrupper for sikre at innsatsen treffer der det er størst behov.
- Forske mer på antisemittisme blant norske muslimer, særlig den som forbinder Norge med Israel-Palestina-konflikten.
