Foto: Sebastian Dahl
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Verdenslansering av afrikansk 1600-tallsfilosofi på finner sted 6. desember kl 18 på Deichmansk bibliotek på Tøyen.
Boka er den første engelske oversettelsen av to rasjonalitetsundersøkelser (hatätaer) skrevet på det klassiske afrikanske språket ge’ez på 1600-tallet. Forfatterne, Zera Yacob og Walda Heywat fra Nord-Etiopia, argumenterte for likestilling mellom kjønnene, kritiserte slaveriet og utfordret ulogiske tolkninger innen alle religioner, inkludert den etiopisk-ortodokse kristendommen.
Tekstene som ble oppdaget i Paris i 1903, ble en trussel mot Mussolinis koloniplaner i Etiopia etter 1920. Italienske og tyske akademikere hevdet feilaktig at tekstene var skrevet av en italiensk munk for å rettferdiggjøre Mussolinis invasjon i 1935. Nå, etter seks års arbeid, har Wendy Belcher, Mehari Worku og Ralph Lee oversatt tekstene til engelsk og motbeviser koloniale påstander om deres opprinnelse.
Lanseringen ledes av redaktøren i Nettmagasinet Afrika.no, Rahwa Yohaness, i samarbeid med Herbjørnsruds Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI). Oversetterne og forskerne fra USA og UK deltar via videolink.
Boken, med undertittelen “Two Texts of Seventeenth-Century African Philosophy from Ethiopia about Reason, the Creator, and Our Ethical Responsibilities,” tilbyr nye innsikter som utfordrer koloniale perspektiver.
– Belcher, Lee og Worku har arbeidet med denne oversettelsen i nesten seks (6) år nå. Jeg har skrevet et forord, der jeg setter tekstene inn i en større global sammenheng – jeg sammenligner med tekster fra Kina, India, Egypt og Meso-Amerika (Mexico, nahuaene), sier Herbjørnsrud til Utrop.
Viktig og kontroversiell
Herbjørnsrud mener at boka er viktig og kontroversiell.
– Denne boken er viktig, og kontroversiell, fordi den er et tydelig bevis på at dagens presentasjon av verdens filosofihistorie og idéhistorie på norske universiteter er misvisende. Det er nemlig ikke slik at rasjonalitet og den sekulære tenkning “ble oppfunnet” med den såkalte opplysningstiden på 1700-tallet, legger han til.
I hans forord viser Herbjørnsrud til hvordan disse to etiopiske 1600-tallstekstene bare er ett av flere eksempler på hvordan rasjonalitet og fornuft ble vektlagt i filosofien lenge før dette kom til Europa på 1600-1700-tallet.
– For eksempel omtaler jeg den over 2700 år lange ateistiske tradisjonen i India, kjent som Carvaka eller Lokayata (noe jeg har skrevet om for USAs filosofiforening, APA).
Ovenfor Utrop sier han at denne sterkt religionskritiske filosofitradisjonen påvirket først grekerne, for 2300 år siden etter Alexander den store. Deretter påvirket den ateistiske Carvaka/Lokayata-tradisjonen europeerne fra slutten av 1500-tallet, da jesuittene møtte disse ateistene under den muslimske mughal-keiseren Akbars filosofiske møteplasser i Fateour Sikri, nær Agra, fra 1578.
– Så den nye boken Hatata Inquiries er viktig, siden den viser hvor feilaktig de siste par århundrers koloniale hvitvasking av filosofihistorien er. I boken vises det til hvordan man i Europa både på 1600-tallet, med Thomas Hobbes, og så sent som på 1730-tallet, med rektoren ved Halle-universitetet i Tyskland, innrømmet at filosofien og rasjonaliteten oppsto først i Afrika og i Asia, sier Dag Herbjørnsrud.
