Foto: Rødt
Norske elever har aldri prestert dårligere i matematikk, lesing og naturfag, ifølge Pisa-undersøkelsen. Det bekymrer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Den omfattende Pisa-undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 elever i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018.
Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.
Vil ha krafttak
– Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sier Nordtun.
I rapporten heter det at covid-19-pandemien framstår som en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene.
Nordtun sier at pandemien og digital skole kan forklare noe av tilbakegangen, men påpeker at Norge hadde langt kortere nedstengning i skolen enn andre OECD-land. Hun mener den negative utviklingen startet lenge før covid.
* Aldri før har norske elever prestert dårligere i gjennomsnitt i matematikk.
* I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.
* Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag.
* I Pisa 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
* Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing.
* Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.
FrP mener vi stiller for få krav til elevene
– Vi ser dessverre resultatene av en skole hvor det stilles mindre krav, og hvor forstyrrende elementer som mobbing og vold i skolen har fått ta overhånd, sier utdanningspolitisk talsmann Himanshu Gulati i Fremskrittspartiet til NTB.
– Som samfunn kan vi ikke leve med at våre kommende generasjoner får en dårligere utdanning. Det er de som skal bygge fremtidig verdiskapning og bære velferdsstaten, sier Gulati.
Han mener det må stilles mer krav til oppmøte, oppførsel, lekser og eksamen.
Unødvendig stress for norske elever
– Vi må ta et oppgjør med det store testregimet i skolen vår. Det er nok nå. Vi trenger ikke plage 15-åringene våre med standardiserte internasjonale prøver, for å måle oss mot andre land, sier Hege Bae Nyholt (R), leder for utdanningskomiteen på Stortinget, til NTB.
Hun understreker at Rødt er mer opptatt av at ungene har det greit på skolen enn at de er bedre i matte enn svenskene.
Nyholt mener disse resultatene ikke sier mye om hvordan god læring skjer, men til flere overskrifter som sammenligner norske elever med elever i andre land.
Videre peker hun på forslagene fra Prøiz-utvalget som ble levert til kunnskapsministeren forrige måned. Utvalget foreslår blant annet å droppe mange slike tester.
KrF mener Pisa-undersøkelsen må være en vekker
KrF mener Pisa-resultatene er nedslående og tar til orde for fysiske lærebøker i skolen og en satsing på dyktige lærere.
Resultatene er i tråd med PIRLS-undersøkelsen som viste stort fall i norske elevers leseferdigheter, påpeker KrF utdanningspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.
– Dette må være en vekker for alle partier, sier han til NTB.
Ropstad mener skolens er viktigste ressurs er lærerne og mener det trengs et taktskifte i satsingen på å rekruttere og beholde dyktige lærere.
I tillegg påpeker han at skolen trenger flere trykte lærebøker. KrF foreslo en storstilt satsing på trykte lærebøker på 500 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år, men dette ble nedstemt i Stortinget.
