Foto: Claudio Castello
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
I rapporten Første gang jeg ble stoppet av politiet var jeg bare 12 år har Redd Barna og Antirasistisk Senter (ARS) kartlagt hvordan ungdom og unge voksne med minoritetsbakgrunn opplever møter med politiet.
Hovedmålet har vært å avdekke hvordan etnisk profilering og negative møter med politiet påvirker hverdagen og den psykiske helsen til ungdom og unge voksne med minoritetsbakgrunn.
Antirasistisk Senter og Redd Barna har snakket med et hundretalls unge og unge voksne med minoritetsbakgrunn i alderen 13-25 år rundt omkring i Norge.
– Flere av de vi har snakket med, har delt mange vonde historier med oss i forbindelse med å ha blitt utsatt for etnisk profilering og andre negative møter med politiet. Majoriteten av dem har påpekt at de ikke har tillit til politiet der hvor de bor.
Oppleves som psykisk belastende
For flere av de spurte oppleves etnisk profilering som psykisk belastende. En av de spurte ungdommene sier vedkommende opplevde dette som såpass belastende at vedkommend har prøvd å ta livet sitt.
En annen sier:
– Hver gang jeg går ut, venter jeg bare på at det skal bli min tur. Politiet stopper meg hele tiden uten grunn. Det går ut over psyken min og mitt forhold til familien, understreket en ung voksen i tidlig 20-årene.
Vil ha bedre forebygging
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) lanserte i 2022 rapporten ”Kontroller uten kontroll”, som konkluderte at personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever seg mistenkeliggjort av politiet uten grunn, og at de opplever å bli stoppet i kontroller noe oftere enn befolkningen for øvrig.
Ifølge en annen nordisk studie fra 2018, blir ungdom med minoritetsbakgrunn oftere utsatt for politiets «stopp og sjekk-metode», uten at de blir forklart hvorfor.
– For noen førte det til at de kjente seg som annenrangs borgere og at de representerte en trussel. Ungdom på tvers av landene i Norden har fortalt lignende historier om følelsen av at de ble kontrollert på grunn av en kombinasjon av etniske og sosiokulturelle uttrykk, det vil si klær, utseende, religiøse uttrykk og andre faktorer, skriver rapporten.
Videre anbefaler rapporten fra Redd Barna og ARS at politiets kommunikasjon med ungdommer må forbedres og at forebyggende arbeidet bør styrkes.
I anbefalingene i rapporten heter det:
- Lytt til barn og unge som forteller om etnisk profilering og rasisme
- Styrk ungdommers og unge voksnes kunnskap om egne rettigheter i møte med politiet
- Sikre tydelige retningslinjer og økt kompetanseheving av politiet om etnisk profilering
- Innfør en nasjonal kvitteringsordning
- Mer ressurser til forebyggende politi
- Politiet bør styrke arbeidet for å sikre mangfold i deres rekruttering
- Mer forskning om etnisk profilering og hvilke tiltak som fungerer for å motvirke dette
- Mer forskning blant ungdommer som opplever rasisme på ulike arenaer
- Øk kompetansen i helsevesenet om rasisme og diskriminering
Fra guttunge til antatt trussel
Leder i Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, fortalte om egne livserfaringer rundt det å bli utsatt for profilering under rapportlanseringen.
– Fra guttunge med krøller gikk jeg til å være en antatt farlig mørkhudet mann med skjegg. Smilene og vennligheten jeg forbindet med politifolk som barn og ung, og med figurer som Politimester Bastian på TV ble erstattet med mistenksomhet i tenårene og i ung voksen alder. Var jeg ute med hvite venner var det alltid meg politiet skulle snakke med først.
Han kjenner seg altfor godt på vitnesbyrdene som har kommet frem i rapporten.
– Jeg ser at mye av dette er alvorlig, og det ungdommen sier er et tegn på at vi må sette inn tiltak mot etnisk profilering. At mistilliten mellom unge med minoritetsbakgrunn og politiet faktisk har økt siden jeg var ung. Ikke minst er det skremmende å lese hvordan patruljerende politi beskriver etnisk profilering som en del av politiets praksis, uten å reflektere over det de holder på med. Når er person med mørk hud gjør noe, så må de stoppe alle mørkhudede.
Tillitskrise som rammer samfunnskontrakten
ARS-lederen hevdet en fortsatt bruk av etnisk profilering kan ikke sees som annet enn videreføring av rasisme.
Etnisk profilering kan ikke sees som annet enn videreføring av rasisme.
– Velferdssystemet er avhengig av tillit til statsinstitusjoner. Hvis folk mister denne tilliten bryter systemet sammen. Ikke minst er vi avhengige av at politiet, som har monopol på maktbruk, skal ha tillit. Når vi ser at politiet, slik rapporten viser, bruker etnisk profilering rutinemessig, så er vi ikke i nærheten av å ha et politi som kan oppfattes som rettferdig eller tillitsvekkende for hele befolkningen.
Han oppfordret politiet til strukturelle endringer.
– Ellers kan man risikere at samfunnskontrakten er totalt brutt. Vi vet fra forskning av at minoriteter slutter i politiet i løpet av praksistiden eller første året. Politiet har et kulturproblem, hvor rasisme aksepteres. Et politi som har mer mangfold og mangfoldskompetanse vil være en god begynnelse. Jeg håper rapporten vil starte en tankeprosess innad i politiet om deres egne holdninger og rutiner. At Politidirektoratet og Justisdepartementet følger opp dette, og at denne rapporten kan bli pensum på Politihøgskolen.
Håndjern og rasistiske skjellord
Ida Shirazi, prosjektleder i Agenda X2, var på ulike steder i landet for å holde workshops og snakke med ungdommer som hadde blitt utsatt for etnisk profilering.
– Flere snakket om hardhendt behandling under arrestasjon og påsetting av håndjern. Folk har blitt kastet i veggen, og blitt utsatt for rasistisk utskjelling. Noen av de mest grusomme historiene kunne ikke legges til i rapporten grunnet personvernshensyn.
Kjenner ikke til egne rettigheter
Ifølge henne har det vært viktig å kartlegge hvordan ungdommene har blitt påvirket av profileringen.
– For det handler ikke bare om rutinekontroller, men også om andre negative interaksjoner. Flere forteller om stress, hjertbank, angst og at de ikke lenger stoler på politiet om de skulle komme opp i en situasjon hvor de ville blitt nødt til å ta kontakt. Folk som ikke har blitt stoppet, men som har venner som har blitt stoppet, er også redde. Noen vurderer å ta livet sitt. Slik skal det ikke være.
Ifølge funnene i rapporten har også mange av de spurte ungdommene lite eller så å si ingen kunnskaper om egne rettigheter i møte med statsinstitusjoner som politiet.
– Her har myndighetene en jobb å gjøre. Siden ungdommene har lite kjennskap til egne rettigheter opplevdes møtene med politiet som enda mer ubehagelige.
Lite kunnskaper om profilering
Shirazi har også intervjuet kilder innenfor politiet til rapporten, og at det har vært viktig å få frem deres stemmer.
– Vi har blitt fortalt om at det er mangel på ressurser, noe som gjør at man nedprioriterer forebyggende arbeid. Vi har spurt om arbeidsmetoder i forhold til kontroller og om man har deltatt i kurset “Rettferdig politi”, hvor man går inn i problematikken rundt profilering.
– Så å si alle sier de har gjennomført kurset. Likevel er det mange som fortalte om manglende kunnskaper rundt etnisk profilering, og generelt om rasisme og diskriminering.
– Vondt å lese en slik rapport
Statssekretær Even Eriksen (Ap) hevder det var vondt å lese rapporten.
– Å tenke og snakke om tiltak mot diskriminering er enkelt å snakke om, men vanskeligere å gjøre noe med. For å følge opp målsetningen har vi nylig lagt frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, som lovet i Hurdalsplattformen. Fokuset er blant ungdommers møte med rasisme og diskriminering.
Eriksen viser til pilotprosjektet i Oslo med kvitteringsordning, som ble avrundet i høst, en prosjekt som nå blir evaluert.
– Jeg tror den evalueringen vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å sikre gode rutiner for politiets personkontroll, og med tiltak for at denne personkontrollen ikke oppleves som urettmessig eller diskriminerende. Som offentlig myndighet og arbeidsgiver har politiet et ansvar gjennom den aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Her har politiet plikt til å jobbe mot diskriminering i sine oppgaver og tjenester. Og dette er et ansvar man har i alle offentlige myndigheter. Tillit er ferskvare og kan fort nedbrytes. Gjennom opplæring i dialog og konflikthåndtering i politiet skal vi få dette til.
– Et politisk spørsmål
Utrop snakket tidligere i høst med politiinspektør Martin Grøndal angående etnisk profilering.
Grøndal fremhevet at spørsmålet om politiet skal registrere etnisitet eller hudfarge er et politisk spørsmål, fordi det er flere hensyn utover det som er politiets ansvar som må vurderes.
— Oppsummeringsvis er vår vurdering at hvis vi skulle registrere etnisitet eller hudfarge i pilotprosjektet, ville det vært i strid med personvernregelverket og gått ut over det oppdraget politiet ble gitt. Politiet er som sagt ikke negativ til at etnisitet blir registrert ved politikontroller, men det må være en politisk beslutning om at politiet skal gjøre dette og de rettslige forutsetningene må være på plass.
