Foto: Claudio Castello
- Går inn for hurtigdomstol - 25.11.2024
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
Lærerne Ingebjørg Lundevall og Randi Holden Hoff ble varslet om beslutningen tidlig i april. Vedtaket fra Utdanningsetaten fikk både lærere og elever presentert som irreversibelt, altså at avgjørelsen ikke kan gjøres om.
– Vi reagerte med sjokk, vantro og frustrasjon da vi fikk høre det. I første omgang trodde vi at dette var en spøk, sier Holden Hoff.
– Jeg ble lei meg, og begynte rett og slett å gråte da jeg hørte om beslutningen. Her har vi bygget opp et tilpasset tilbud for sårbare ungdommer, og så blir det bare revet vekk under føttene våre, sier en følelseladet Lundevall.
Holden Hoff og Lundevall presiserer at de uttaler seg som privatpersoner, og ikke på vegne av opplæringen.
Læringsmiljø splittes
Lundevall og Holden Hoff mener signalene handler om innvandringspolitikk.
– Vi ser liknende nedleggelser andre steder i Oslo, som på Bjerke, og ellers i landet. Dette er følger av den strenge asyl- og flyktningpolitikken som drives av myndighetene.
Begge mener nedleggelsen også får pedagogiske konsekvenser.
– Nedleggelsen får ikke bare faglige konsekvenser, men også menneskelige. Vi har funnet frem til metoder og pedagogikk som gavner sårbare elevgrupper. Nå forsvinner alt dette med nedleggelsen. Vi får en hasteslutt som vanskeliggjør skolehverdagen, og som påvirker skolestarten etter sommeren. Et unikt læringsmiljø splittes.
Flere fremtidsplaner må også skrinlegges, blant annet et tentativt samarbeid med den kunstneriske organisasjonen Fargespill.
– Alt dette utgår. Å flytte et nyopprettet tilbud er sløsing med ressurser.
– Vi mistet motivasjonen
Elevtillitsvalgte Mahamat og Mona forteller om triste og demotiverte klassekamerater i kjølvannet av vedtaket.
– Folk ble sure, og noen ga uttrykk for at de ikke hadde mer lyst til å komme på skolen. Vi har lyst til å fortsette med de samme lærerne og med den samme klassen neste år også, sier Mahamat.
Mona sier hun ikke har lyst til å flytte til en annen skole.
– Jeg har hatt søvntrøbbel, så trist ble jeg over vedtaket. Jeg frykter det kommer til å bli vanskelig å lære med nye lærere, som ikke har den samme tilnærmingen til oss.
Følger innvandringstall
Avdelingsdirektør Margaret Westgaard i Utdanningsetaten viser til at grunnskoleopplæringen for 16-19 åringer historisk har hatt omlag 200 elever hvert skoleår.
– Hva er hovedgrunnene til nedleggelsen?
– Grunnet høy innvandring i 2015 til 2017 steg elevtallet til 282 skoleåret 2017/2018 og til 336 elever skoleåret 2018/2019. Økningen i elevtall medførte et behov for å etablere klasser på flere skoler. Oslo VO Rosenhof og Ulsrud videregående skole ble da valgt som egnede skoler med kapasitet. For skoleåret 2019/2020 er det estimert elevtall på 283. Elevtallnedgangen betyr færre klasser enn de to foregående skoleårene, sier hun til Utrop.
– Skal på skole med jevnaldrende
Utdanningsetaten og Westgaards syn er at grunnskoleelever i aldersgruppen 16-19 år bør kunne gå på samme skole som sine jevnaldrende, altså på videregående skoler.
– Dette uavhengig av om elevene får grunnskoleopplæring, norskopplæring eller videregående opplæring. Når situasjonen er at tilbudet skal reduseres, er det naturlig å ta ned tilbudet i voksenopplæringen og beholde det i videregående opplæring.
– Er liknende klasser andre steder i Oslo også truet?
– Dimensjonering av tilbudet er styrt av antall søkere. Ved en normalsituasjon vil det være behov for tilbudet på de tre videregående skolene som har tilbud til elevgruppen i dag.
