- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Stykket CAMOUFLAGE ble fremført av Theatre 21, en gruppe skuespillere med Downs syndrom og autisme fra Polen. og regissert av Justyna Wielgus. Som del av arrangementet fremførte også Hani Bassif, bedre kjent under kunstnernavnet Frida Marida, et dragshow.
Kunstarrangementet er del av Show The Language-programmet, støttet med EEA Norway Grants, og har som mål å fremme sosial inkludering og likestilling for kunstnere med nedsatt funksjonsevne og fleretnisk bakgrunn.
Opptil 60 personer var tilstede på Sentralen.
– Hovedformålet med å invitere Theatre 21 og Frida Marida var å vise frem mangfoldet i oss mennesker. Vi begynte å samarbeide med Theatre 21 for to år siden, siden vi er de norske partnerne i prosjektet, forteller Aleksandra Piotrowska.
Fem års virke
Interart_s ble startet opp i 2018, og både Aleksandra og Karolina har kunstnerutdanning fra opprinnelseslandet.
– I begynnelsen var dette ganske utfordrende, men nå ser vi at nettverket vårt har vokst, og i takt med dette at vi har fått flere muligheter til videresatsing. Utfordringene til tross, vi kunne ikke se en annen levevei her i Norge, siden vi gjorde det samme i Polen, sier Lisik.
– Siden vi innvandret fra Polen kjente vi nesten ingen her i Norge. Vi måtte starte alt fra begynnelsen av. I Polen var alt lettere siden det er er vårt opprinnelsesland, vår kultur og vårt språk. Vi har lært ting underveis, og har måttet ta i bruk sosiale ferdigheter og våre ressurser som kunstnere. Bygge opp nettverk og etablere oss som organisasjon, sier Piotrowska.
Flerkulturelle designere
Til eventet var det Magnus Opsahl Hofseth og srilankinskfødte Ishara Jayathilake som laget kostymene.
– Sistnevnte jobber daglig med flere polske teaterkompanier. Sammen kom vi opp med idéen om å lage et moteshow i 2019, året da Oslo var “Europas grønne hovedstad”. Showet skulle være et bærekraftig moteshow kalt “Super Natural Oslo Fashion Show”, og vi fikk støtte via kulturmidlene til Oslo kommune.
Til CAMOUFLAGE skapte designerne ulike antrekk for skuespillertroppen.
– Vi snakker om folk som er seriøse og profesjonelle skuespillere. Vi tenkte på at det kunne være viktig å normalisere emnet funksjonsnedsettelser i samfunnet.
Spennende og rørende med «drag»
Som del av stykket var også dragartisten Frida Marida på Sentralen. Frida er opprinnelig libanesisk, og kjent i Oslo og Norge gjennom uttallige teater- og TV-opptredener med sitt fargespakende show.
– Her var fomålet å vise frem alle typer minoriteter gjennom sosial inklusjon. Å invitere flerkulturelle aktører med tilhørighet til Norge, og se hvordan dette fungerte i samspill med en polsk teatergruppe. Vise frem hvordan ulike grupper takler ulike utfordringer under ulike samfunnskontekster, sier begge.
– Folk lo masse. For oss virket Frida Marida som skarp og som vedkommende hadde en god interaksjon. Etter eventet snakket jeg med to venner som ikke er særlig glad i drag, men som sa at de virkelig hygget seg med showet, sier Piotrowska.
Kombinasjonen ga også et rørende produkt, ifølge begge.
– Frida har både morsomme, men også alvorlige og aktivistiske elementer i dragshowet sitt. Hun kan være “ren underholdning”, i tillegg til å være en som fremmer viktige budskap om ekskludering og diskriminering. Få folk til å reflektere hvordan det er å være seksuell minoritet. Når Theater 21 viste seg frem var det også noen våte øyne i salen. Stykket var ikke tungsindig, men fikk frem følelser hos de som var tilstede.
Folk fra ulike miljøer
Noe av det fineste med eventen var å kunne samle folk fra ulike miljøer.
– Ulike miljøer var tilstede. Innvandrere fra Polen, folk fra lhbt-miljøet og etnisk norske, blant andre. Så egentlig ganske blandet. Vi hadde til og med representanter fra den polske ambassaden i Oslo og Kulturdirektoratet.
– Hvor viktig har synlighet vært for dere?
– Vi ser et behov for å normalisere ulike grupper som ikke er så synlige i dagens samfunn.
For å ta opp dette med Downs og autisme var begge litt inspirert av NRK-programmet “Ikke spør om det”.
– Her fikk man spørsmål som man ellers ville kviet seg for å spørre. Spørsmål som: “Kan dere drikke alkohol?” eller “Er det ting dere ikke kan gjøre”. Vi husker at folk svarte på en normaliserende måte. Folk svarte “Vi kan drikke alkohol, vi kan være i forhold og ha seksuelt samkvem, som alle andre”. Theatre 21 tar også opp relaterte problemstillinger i forhold til seksualitet og Downs, og sosial inkludering.
Ulike kulturelle syn på minoriteter
– Fokuserte dere på de ulike samfunnskontekstene mellom Norge og Polen på temaet som lhbt+ og funksjonsevne?
– Selvsagt finnes det ulikheter. Men også innad i Norge, mellom kunstnere med ulik funksjonsevne. Vi må snakke om alle former for “gap” som finnes mellom ulike samfunnsgrupper, uansett om det er i Norge eller Polen.
Troligvis er slike gap mer merkbare i Polen ved første øyekast.
– Folk med Downs sees ikke på som voksne, og behandles ikke som uavhengige individer. Så for oss var det ekstra viktig å invitere en gruppe som Theatre 21, og vise hva som gjøres, hva kunsten gjør for å endre holdninger, for å spre folkeopplysning.
– Er ikke også poenget med kunst, uansett hvem som lager kunsten, at publikum skal bli provosert til ettertanke?
– Helt klart. Vi tenkte ikke dette kun utifra et underholdningsfokus. Underholdning er et verktøy, men dette skal få folk til å tenke. For det handler om holdninger som finnes i samfunnet.
