Foto: Jessica Allande
- Storbritannias historiske amnesi - 13.12.2023
Historisk amnesi referer her til en prosess hvor betydelige historiske fakta bevisst tilsidesettes for å tilpasse myndighetenes offisielle fortelling. I dette spesifikke tilfellet er det snakk om Storbritannias rolle i delingen av historiske Palestina.
Jeg opplever at dette er en viktig del av historien som ikke kommer frem i den norske debatten, noe jeg ønsker å endre på. Jeg er britisk-indisk kvinne hvis familiehistorie er preget av britisk imperialisme, dens splitt-og-hersk teknikk og delingen av India basert på kategorisering av mennesker.
Hva ligger i denne historiske amnesien? 1948 har her blitt et viktig år å vende tilbake til. Al-Nakba refererer til hendelsene som frarøvet palestinerne 78% av landområdet og fordrev over 600.000 palestinerne i forbindelsen med opprettelsen av den israelske staten. 1948 var også året Menneskerettighetserklæringen ble nedfelt, mens Trygve Lie var FNs første generalsekretær da FN stemte for å delingen av Palestina i en jødisk og en palestinsk stat. Men hvis vi går enda lengre tilbake, er 1917 et viktig år. Dette året ble Palestina erobret av britene fra Det osmanske riket, og Balfour-erklæringen skrevet.
Balfour-erklæringen ble signert og sendt fra den britiske utenriksministeren Arthur Balfour til den engelske sionistlederen Lord Lionel Walter Rothschild, og er tolket som et politisk vippepunkt for å støtte etableringen av en jødisk stat i Palestina. Selv om erklæringen presiserte at sivile og religiøse rettigheter av «ikke-jøder» (palestinere ble omtalt i det negative her) i Palestina skulle beskyttes, ble det ikke nevnt noe om deres politiske rettigheter. Palestina kom under Storbritannias kontroll etter den hemmelige Sykes-Picot-avtalen mellom Frankrike, Storbritannia og Russland ble inngått i 1916. Dette til tross for at Storbritannia hadde lovet araberne frihet hvis de kjempet mot Det osmanske rike.
Balfour-erklæringen ble skrevet rett før første verdenskrig avsluttet, og målet var blant annet å samle støtte fra den jødiske befolkningen i USA til de allierte makter. Tilgang til viktige ressurser og transportnettverk i det britiske imperiet var også viktig. Håpet var at en økt jødisk befolkning i Palestina ville både støtte Storbritannia og sikre den viktige transportveien til Britisk India via Suez-kanalen.
Disse hendelsene fikk meg til å tenke på min egen historie og delingen av Britisk India i Den indiske union og Pakistan (Vest- og Øst, den siste som ble Bangladesh i 1971). Delingen av India var en av de største migrasjonene i historien, med mer enn femten millioner mennesker på flukt, og mellom én og to millioner døde.
«Splitt og hersk» var den styrende politikken under kolonitiden i Storbritannia
«Splitt og hersk» var den styrende politikken under kolonitiden i Storbritannia, og ble brukt til å klassifisere mennesker i henhold til religiøse og andre kategorier for å kontrollere og disiplinere kolonibefolkningen. Denne grunnleggende ideologien er det som ligger bak Balfour-erklæringen fra 1917, og bak delingen av India, begge langs religiøse skillelinjer.
Det er skamfullt at Rishi Sunak, den britiske regjeringen og vestlige styresmakters utviser en total historisk amnesi ovenfor den palestinske befolkningen med sin nåværende politikk. Denne politikken nekter å støtte våpenhvile for å ta slutt på dette massedrapet, nekter å beskytte den palestinske befolkningen, nekter å sikre retur for palestinske flyktninger, nekter å anerkjenne Palestina, og er opptatt av å verne om geopolitiske interesser. Hundretusener av mennesker har de siste ukene demonstrert i gatene i Oslo, London og i andre hovedsteder verden over—når skal vestlige regjeringer endelig lytte til oss?
