Fra idrettstalent til motivator for unge

Av
Claudio Castello
-
Tidligere idrettsutøver Cindy Moe Ortega forsøker å inspirere barn og unge gjennom verdiene hun lærte selv.
Foto: Privat
For tolv år siden intervjuet Utrop idrettstalentet Cindy Moe Ortega om forventninger og fremtidsplaner. Nå har hun kuttet toppidretten grunnet skader, og bruker tiden til å inspirere unge.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Norsk-spanske Ortega hadde siden barndommen gjort seg bemerket som talent innenfor håndball og taekwondo.

 

− Helt fra jeg var ungjente hadde jeg satt meg mål. Jeg skulle bli hun som ble Norgesmester i kampsport eller håndball. Jeg skulle bli best i noe.

Siden intervjuet i 2011 har imidlertid flere skader og operasjoner satt en stopper for en potensiell idrettskarriere. Ortega jobber nå som lærer på en Oslo-skole.

− Jeg oppnådde masse, men så innså jeg at helse måtte bli førsteprioritet.

Talent i ulike idretter

For noen år siden spilte hun på Haugeruds førstelag i håndball. I de årene Ortega var aktiv gikk laget opp fra sjette nivå til første divisjon, nivået under kvinnenes eliteserie.

− Jeg begynte jo for gøy etter at jeg kom tilbake og hadde lagt opp landslaget etter ti år på toppnivå, men så ble vi plutselig et lag på nest øverste nivå. Jeg visste at det var håndball jeg ville tilbake til etter endt toppidretts karriere.

Ortega var et ungt håndballtalent allerede i 13 årsalderen, og kom på kretslaget og bylaget i Oslo. Hun ble sett av talentspeidere i både Oslo og Kongsvinger, som ble interesert i hennes spesielle spillestil, som var eksplosiv og rask. Men hun valgte til slutt etter sitt første NM-gull i taekwondo å satse på denne idretten. Veien gikk videre mot WANG Toppidrettsgymnas og kampsportlinjen.

Knuste hånden

Ortega var innom taekwondo-landslaget og representerte Norge i ti år, hvor hun vant sju individuelle NM-titler frem til 2012. En idrett hun ikke lenger kan utøve grunnet hofteoperasjon og rupturskader.

I 2019 spilte hun det som skulle bli sin siste topp kamp i håndball. Etter å ha rundspilt en motspiller flere ganger, ble hun taklet midt i en skuddfinte i luften. Ortega falt med motspillerens og sin egen kroppsvekt, strakt rett på høyrehånden.

− Smerten var ubeskrivelig. Jeg kjente at ting vred seg, at hånden fikk flere brudd, og  at leddbånd og bindevevet mellom knoklene ble avrevet.

Ortega måtte opereres flere ganger, hvor hun fikk satt inn skruer og kroker.
− Jeg går fortsatt til elektroterapi og osteopatibehandling for denne, og alle andre skader jeg har fått gjennom en lengre idrettskarriere.

Satset på styrketrening

Etter flere operasjoner fikk Ortega en ergonomisk håndskinne, som hun bruker den dag i dag. Nå er hun ikke lenger aktiv i konkurranseidrett, men trener for å vedlikeholde helsen.

Norsk-spanske Ortega trener spesielt styrke for vedlikehold av egen helse.
Foto : Privat

− Jeg har tidligere også operert hoften og skulderen, og uten styrketrening ville jeg slitt. Uten styrketrening og en sterk mentalitet hadde jeg ikke håndtert disse skadene like godt.

− Hvordan har skadene preget hverdagen, fysisk og psykisk?

− Hverdagen har sine utfordringer. Jeg kan ikke bruke høyrearmen til å dytte på ting. Hoften går fint fortsatt. Skulderen er det ikke noe særlig plager med. Ting er jo ikke som før, selv om jeg oppi hodet er den samme Cindy som du snakket med i 2011. Å leve med skader er tøft, men det er en del av gamet når man har drevet toppidrett. Jeg har tilpasset treningen utifra skadene jeg har.

Lærer i ulike fag

I tiden etter at Ortega ble nødt til å kutte all konkurranseidrett kom også pandemien. Og fra taekwondo-matten og håndballhallen endte hun i klasserommet.

− Under og etter pandemien var det lærermangel i Oslo. Jeg fikk ett tilbud om å søke og hadde i flere år også jobbet som personlig trener ved siden av håndballen, men innså at jeg også kunne ha godt av en miljøendring. Å jobbe med barn og unge er spennende og annerledes.

Ortega sier hun ble kastet rett inn i lærerjobben.

− I to og et halvt år har jeg vært lærer i norsk, gym, naturfag og samfunnsfag. Fra å aldri har trodd jeg skulle bli lærer, står jeg nå og lærer og oppdrar barn og unge. Jeg tror min idrettsbakgrunn og hvordan jeg er som person spiller en viktig rolle.

− Utfordrende skolehverdag

Skolen hvor Ortega er lærer har en blandet elevmasse, både etnisk norsk og med flerkulturell familiebakgrunn.

− Jeg ser utfordringer i skolehverdagen og utenfor skolen. Unge mennesker er veldig eksponert for alt som skjer på verdensbasis, og for det som skjer i voksenverden. Vi har skapt en usunn kultur, hvor vold, ordbruk og vanlig folkeskikk har fått mindre plass. Jeg ser ofte unge gutter med bena over setene på t-banen. Spør man pent om de kan ta vekk bena kan de plutselig komme opp i ansiktet ditt. Jeg har selv måttet sette folk på plass. Og jeg er ikke redd for å si fra.

Ortega har selv bakgrunn som typisk østkantjente fra Bøler, med en storebror som stadig utfordret henne.

− Han hadde alltid høye forventninger, og var ikke den typiske “snille storebroren”. Jeg tror dette har lært meg tøffhet, men også det å kunne være empatisk. Når jeg møter ungdommer i nærmiljøet så snakker jeg på “lærervis”, men viser også at jeg er på deres side. Jeg klarer å få respekt fra de, fordi de ser at jeg har respekt for dem og for meg selv.

− Flere kjenner også til min idrettsbakgrunn, og jeg bruker kompetansen min til å lære bort inspirasjon og disiplin. I idrettsklubben hvor jeg holder til har vi også hjulpet ungdommer som ikke har noe å gjøre, eller som er på skråplanet. Vi liker å lære barna råskap og tøffhet, men også å respektere alle rundt seg og være ydmyke.

− Gi unge sjansen

For henne er det viktig at unge, særlig de som er i fare for å skli ut av samfunnet, får sjansen til å bli gode i noe.

− En triggerfaktor for disse ungdommene er at et kriminelt liv vil gi status og “raske penger”.

− Vi ser jo ofte at, særlig for innvandrergutter som har opplevd utenforskap, så er dette en attraktiv utvei. Hva er dine tanker?

− Jeg ser det som en rask vei til å feile. Og I skolen hvor jeg jobber er det mange av de unge som er på skråplanet etnisk norske. Det gjelder ikke bare de med minioritetsbakgrunn. faktorer som venner og stedet man vokser opp på er også avgjørnde.

Idrett som motvekt til utenforskap

Å være barn og forelder i dag er ikke lett, og samfunnet er ofte kaotisk, innrømmer hun.
− Så da føler jeg at det er viktig å følge med i elevens utvikling, og forme barn og unge. Det er viktig å la skolene få gjøre jobben sin som lærere. De er her for å hjelpe barna og mange foreldre jobber i mot skolesystemet. Lærerne mister autoriteten sin isteden for å la dem styre og utdanne barna. Ligeså er oppdragelse like viktig hjemme og barn og undom trenger stablitet og være mer aktive på fritiden. Barn sitter mye på pc eller kjeder seg og de blir lite sosiale, og da er det lett å bli trukket inn i feil miljøer.

For henne har idretten vært en viktig motvekt mot utenforskap.

− Familien min var en idrettsfamilie. Jeg startet med idrett i fire-femårsalderen, med håndball og hockey, så taekwondo når jeg var elleve. Og hele veien har jeg målt meg opp mot gutter. Som eneste jenta på hockey laget og en av få jenter på kampsport laget måtte man bli tøff. Å konkurrere mot gutta gjorde at jeg følte jeg hadde en fordel når jeg konkurrerte mot jenter.

Konkurrerer med seg selv

Fire år etter sin siste håndballkamp sier Ortega at hun nå “konkurrerer med seg selv”.

− Hadde det ikke vært for skadene så hadde jeg nok vært aktiv i håndball og kampsport fortsatt. Nå er forskjellen at konkurransen mot andre har jeg måttet gi slipp på. I dag må jeg vinne mot meg selv, mot smertene.

Fra toppidretten har hun tatt med seg ståldisiplin og overtalelsesevne.

− Jeg har elever fra første til sjuende klasse. Når jeg ser at elevene gir opp på skolen forklarer jeg dem at alt er mulig. Da viser jeg de videoer, og hva jeg er god til. Jeg forteller dem at jeg aldri har snust, røyket eller drukket alkohol. Jeg viser til livsvalg jeg tok som ung, og at det er greit å “ikke være en i flokken”. For meg er det også viktig at ungdommene utvikler sin egen personlighet. Jeg var ikke redd for å være annerledes.

Ortega tror at når man driver med noe man er god på, så kan man skape selvtillit.

− Jeg prøver å vise dem selvtillit, uten å rakke ned på noen. Elevene skal opp i nivå, og oppleve mestring. Lære akkurat slik jeg gjorde og hvordan man skal komme seg ut av utfordringer. Jeg prøver å lære bort selvsikkerheten som jeg opparbeidet meg etter flere års erfaring med idrett. Barn i dag gir opp lettere enn før. feks Klarer de å skrive noen få ord på en time, er det bedre enn at de ikke prøver i det hele tatt.

Navn: Cindy Moe Ortega
Alder: 33
Yrke: Lærer og trener. Tidligere spiller for Haugerud i håndball, førstedivisjon kvinner. Var også innom landslaget i taekwondo, og vant NM-gull i 2011.

 

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER