Foto: Flcikr
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Snart er året som har gått historie. Men det er ikke krigen i Ukraina. Og i Midtøsten raser en enda mer hevngjerrig og brutal krig etter at terrororganisasjonen Hamas, som siden 2007 har styrt Gaza, angrep Israel 07. oktober.
Krigen i Midtøsten er kanskje årets mest negative nyhetshendelse, og som vil troligvis lede oss inn i 2024. Og lille Norge blir påvirket i en globalisert verden. Ikke bare har nettet kokt mellom norske Israel og Palestina-tilhengere. Også norske borgere med tilknytning til Israel har måttet bli evakuert. Norske borgere med tilknytning til de palestinske selvstyreområdene på Gaza har blitt krigsofre. Tilbake sitter traumatisert slekt og nettverk i Norge.
Også norske jøder, slik som i resten av Vesten, merker en stadig økende jødehat. Og mange ser ut til avreagere på samme måte som i 2001, etter 9/11. Jøder stilles som medansvarlige på samme måte som muslimer i Norge og Vesten ble etter terrorangrepene i USA.
Et verre ordskifte enn på lenge
I det hele tatt har ting endret seg radikalt, og til det verre i ordskiftet mellom majoritet og minoritet. T-banestasjoner tagges ned med hakekors. Jødiske trosamfunn har skilt lag med gamle venner i den antirasistiske bevegelsen. Influensere krangler fordi man ikke vil snakke ut til fordel for den ene eller andre siden. Kommentatorer anklages for å antageligvis støtte folkemord. Norges fremste rapper sier det ikke lenger finnes et “kollektivt vi” i den norske offentligheten i kjølvannet av krigen. Folk anklager mediene for falske nyheter og propaganda. Nyanser finner ikke veien i det som er blitt tidenes giftigste offentlighet.
En bør tenke på, hva den dagen krigen tar slutt. Hvor mye av denne tilliten er brutt ned, og hvor villige vil folk som har stått på hver sin side av barrikaden til å kunne sitt igjen i samme bord, i det som tidligere statsminister Bondevik engang omtalte som “det norske hus”?
Ny høyreradikal bølge
Før krigen brøt ut i Midtøsten, var året i år et valgår i Norge. Et politisk år, med innadvendt blikk. Vi snakket om Ukraina-flyktninger, om hvor flere de skulle bli, og alltid med fokus på hvordan situasjonen i Norge vil påvirkes. Her har tonen også blitt mer restriktiv.
Krigen i våre nærområder vil uansett fortsette å påvirke til de grader. UDI regner med et større antall nyankomne i neste år, og i et Norge hvor folk sliter med å betale strømregningen vil dette fortsatt føre til en utfordrende samtale utover i 2024. Krigen i Gaza vil kanskje også føre til en ny flyktningstrøm, og muligvis gi en enda mer vanskelig samtale.
For settingen vi i Vesten og andre deler av verden lever under er preget av en ny bølge med innvandringsskepsis. Svensk og tysk innvandringspolitikk er ikke til å kjenne igjen fra Reinfeldts og Merkels tid på 2010-tallet. Britene har godkjent om å sende ut folk til tredjeland som Rwanda. Emmanuel Macron har nettopp godkjent en ny restriktiv innvandringslov i Frankrike. Trump satser for alvor igjen på ta tilbake presidentstolen i USA, og lover stengte grenser.
2024 kan bli det nye 2016. Året som ga oss Brexit og Trump. Nå kan denne nye høyreradikale bølgen også få drahjelp av det som skjer i Gaza, og nedgangstidene mange opplever. Selv i det progressive Irland snudde stemningen kraftig etter at en algirskfødt mann knivstakk en kvinne og tre skoleunger i Dublin, og førte til de voldeligste opptøyene på lenge. Hadde det ikke vært for en brasiliansk matsykkelbud, som ble omtalt som “en ekte irsk helt“, kunne ting endt langt verre.
Et spørsmål for det nye året er om samfunn med enda mindre vi-følelse og mer fattigdom vil kunne styre unna det som skjedde i Dublin. Og ikke minst om den styrende politiske klassen kan håndtere slike krisesituasjoner utover det neste året.
Kulturkrig med ungdommelig minoritetsvri
Også idéene ble gjenstand for kamp, om enn i en fredeligere versjon. Her i Norge har debatten rast mellom “woke” og “anti-woke”. Tilhengerne mener begrepet lever opp til sitt rykte, om årvåkenhet oveerfor alle former for urett og diskriminering, enten det handler om etnisitet, religion eller kjønn. Woke-mostanderne hevder begrepet er blitt utvannet, har endt med å fasilitere et illiberalt ordskifte, og ikke lenger tjener et formål.
To minoritetsrepresentanter, Lisa Esohel Knudsen og Danby Choi, har kommet med ulike bøker med ulik utgangspunkt. Begge nye representanter for senmillenial-generasjonen som begynner å skaffe seg maktposisjoner i offentligheten. Begge mulige arvtakere etter Shabana Rehman, som tidlig i år ble sagt farvel til, etter hennes bortgang de siste dagene i 2022. Jeg tror vi får høre mer til disse i løpet av det kommende året.
Lyspunkter også
Året har ikke bare vært krig, men også lyspunkter. Sommeren ble god og lang. Teknologien og medisinen gjør stadige fremskritt. Unge innvandrergrupper, som tredjegenerasjon med somalisk bakgrunn gjør det største integreringshoppet. Flere innvandrere kom inn i bystyrer og kommunestyrer etter høstens valg.
I våre hjemlige offentlighetsarena har flerkulturelle politikere som Hadia Tajik, Abdullah Alsabeehg og Kamzy Gunaratnam gjort seg stekt gjeldende i løpet av året. Lubna Jaffery ble integreringsminister. Første gang jeg snakket med henne for en del år tilbake husker jeg henne som jordnær, snakkevillig og med godt humør. Humøret og stå-på-viljen vil nok trenges, for jeg tror neste år kommer hun til å få mye å jobbe med. Stadig flere vil finne veien til Norge, og behovet vil ikke bli mindre, tvertimot.
Humør og optimisme vil trengs i et år som lover harde tak. Et år som vil nok bli en forlengelse av de utfordrende post-pandemiske årene, men også hvor mulighetene finnes. I uoversiktlige tider, hvor samfunnet føles på vei til å bli opprevet, er dette svært viktig å ha med seg videre. I trange tider, hvor ulike folk finner ulike syndebukker, er nyanser og etterrettelighet en klar motvekt til pekefingrene. Å finne tilbake til et “vi” blir en viktig oppgave.
Utrop er som aktør bevisst på samfunnsutviklingen. Vi er i gang med nye redaksjonelle prosesser, og med å få levert et godt og egenskapt produkt overfor våre lesere. Vi takker for nok et år og håper og ha med dere inn i det neste.
Godt nytt år nummer 24!
