Foto: Unsplash
Mine tidlige ungdomsår var preget av lidelser og sykehusopphold. Da jeg ble frisk som 17 åring, følte jeg at jeg måtte jobbe ekstra hardt med skolekarakterene for å ta igjen det tapte.
Jeg kom senere inn på universitetet, men det var ikke bra nok. Det ble som å bestige et fjell, for så å oppdage at nabofjellene er enda høyere. Jeg tok på meg nye arbeidsoppgaver og nye ansvarsområder i en ung alder. Og jeg fikk til alt, alt annet enn å ta vare på meg selv.
Jeg fikk til alt, alt annet enn å ta vare på meg selv.
Elsk dine nærmeste:
Det var gjennom prestasjoner at jeg følte meg verdifull, noe som førte til perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. De strenge standardene skapte en hel del negative følelser, og man blir ensom i jakten på ytre materielle goder og prestasjoner. Men livet er så mye mer enn det.
Livet handler om å være til stede for andre, pleie relasjoner over tid. Livet handler om å elske andre, ubetinget av deres prestasjoner og oppnåelser. Og livet handler om å vise seg sårbar, vise at man ikke er perfekt. Hadde jeg pratet til andre mennesker slik jeg pratet til meg selv, så hadde jeg ikke hatt venner.
Når jeg ser tilbake på øyeblikk hvor jeg har følt meg lykkelig, så er det øyeblikk hvor jeg har vært sammen med andre mennesker. Det er øyeblikk hvor jeg har hatt latterkrampe sammen med venner og øyeblikk hvor jeg har hatt meningsfulle samtaler med bekjente. Hvilke øyeblikk har du følt deg lykkelig? Og kanskje du kan bruke mer tid på å gjenskape lignende øyeblikk? For lykke er noe vi opplever når vi engasjerer oss i noe meningsfullt.
Vår tid er begrenset, så det kommende året og årene etter, bør vi rette oppmerksomheten på aktiviteter som gleder sjelen og selvet.
