Foto: UiO
- – Vi må ta et kollektivt oppgjør med adopsjon - 22.10.2024
- Lite tyder på at loven om rituell omskjæring fungerer til barnets beste - 03.10.2024
- – Nå finner vi aldri foreldrene våre - 11.09.2024
– De fleste flyktninger har opplevd veldig mye, de har traumer og har mistet familie, venner, jobb og hus. Det er mange som sliter og som får psykiske problemer. Men det å forstå og håndtere psykiske helseproblemer, er ofte kulturelt betinget. Og det var utgangspunktet for studien, sier Dixie Brea Larios til Utrop.
Hun forsvarte nylig sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Dette er en del av et større prosjekt om hvordan man skal hjelpe flyktninger som har psykiske helseproblemer.
Brea Larios har master i folkehelsevitenskap fra UiT og har holdt fokus på tema migrasjon og helse i Norge. Hun er i tillegg utdannet tannlege fra Den dominikanske republikk.
Hun har i doktorgraden sett på hvordan flyktninger fra Afghanistan og Syria ser på depresjon og posttraumatisk stress-syndrom (PTSD), og hva de gjør for å få hjelp til å takle mentale helseproblemer når de er i Norge.
Brea Larios og medforskerne kombinerte ulike metoder. I spørreundersøkelsen var det deltakere både fra Syria og Afghanistan. I gruppeintervjuene var det kun afghanske deltakere i hennes studie.
– Hva er viktige faktorer for flyktningers psykiske helse?
– Når flyktninger føler seg trygge i Norge, og har fellesskapsfølelse, er det mye lettere å integrere seg i samfunnet. Og dette er bra for flyktningers velvære og mentale helse. Sosial støtte, mestring og gode sosiale relasjoner er også faktorer som påvirker mental helse positivt.
– Var det vanskelig å rekruttere til intervjuene?
– Temaet mental helse kan være litt tabu i noen land, så folk kan være litt skeptiske. For noen kan det være vanskelig å snakke åpent om mentale helseproblemer. Vi fikk imidlertid hjelp av kommuner, andre referansegrupper, frivillige organisasjoner og introduksjonsprogrammet for nyankomne. Deltakerne var villige til å delta i intervjuene. Vi hadde også pandemien som gjorde det vanskelig å rekruttere til spørreundersøkelsen.
I intervjuene ble deltakerne delt inn i grupper. Og forskerne brukte en vignett for å starte diskusjonen. Denne ble lest opp både på dari og pashto, i tillegg til norsk.
– Vignettene inneholdt en kort historie som fortalte litt om en person som enten hadde symptomer på depresjon eller PTSD.
Viktig å vite hvor man kan få hjelp
Eksempel på en person med symptomer på depresjon:
– Siden dette er et sensitivt tema, kan det være vanskelig å snakke om seg selv. Deltakere skulle derfor se personen som en venn eller familiemedlem. Og deretter snakke om hva de tror vedkommende har, og hvordan de kunne få tak i hjelp.
Det dukket imidlertid også etter hvert opp personlige historier.
– Vi så også at selv om deltakeres populasjon kunne være litt reserverte, var de også åpne, noe som var veldig positivt. Mange ville fortelle sine historier og de ville også at vi skulle fortsette med arbeidet. Dette fordi de følte at det var relevant for andre flyktninger som ankommer og trenger hjelp.
–Så de følte at de bidro til at andre skulle få det bedre også?
– Ja, de var åpne og hjelpsomme. Vi hadde også en tolk som ville bli en del av diskusjonene, og endte også med å bli deltaker. Selv om det var en preferanse for uformell hjelp blant deltakere understreket de hvor viktig det er å få nødvendig informasjon om hvor man kan søke hjelp.
– Så dere forskjeller mellom kvinner og menn?
– De hadde til felles at sosial støtte fra venner og familie var viktig. Men det var også forskjeller. Kvinner fokuserte mest på å være opptatt av ulike aktiviteter, starte familie og bli gift. Menn prøvde mer å distrahere tankene med å gå et sted for å ikke tenke på det eller å trene.
Også menn sliter
Dette sier hun gjaldt spesielt de yngre mennene.
– Noen hadde kommet som enslige mindreårige, og opplevd ting alene uten familie og venner. De kan ha større risiko for å få et mentalt helseproblem.
De yngre deltakere nevnte ellers at de ville helst unngå sosiale medier og nyheter.
– Men de var også opptatt av å være sammen med sine egne, og fortelle sine venner om situasjonen sin. Mangel på afghanske venner og familie, og vanskeligheter med å bygge vennskap med norske ungdommer skapte en situasjon der det å gå til voksne fagfolk var det beste alternativet.
Det var også tegn til at deltakerne hadde et ganske fundamentalt ulikt syn på psykiske helseproblemer, enn det som er vanlig i vestlige land.
– Selv om mange deltakere tolket situasjonen til vignettperson som depresjon, sa noen for eksempel at det ikke finnes depresjon i Afghanistan og at en enkel oversettelse av ordet ikke fantes på dari eller pashto. Vi kunne også se at flyktningene forstår mer av det vestlige perspektivet på depresjon og PTSD når de har vært lenger i Norge.
– Er det forskjell på hvordan afghanere og syrere håndterer mentale helseproblemer?
– Afghanere er litt mer opptatt av den emosjonelle delen, med for eksempel sosial støtte og det å føle seg trygge hjelper med integrering. Mens resultatene fra syrere indikerte en mer aktiv mestring med tanke på å søke hjelp. Alder og utdanning spilte også en stor rolle blant begge grupper med tanke på motivasjon for integrering.
– Fikk du inntrykk av at flyktningene får tilstrekkelig psykisk helsehjelp?
– Det som dukket opp var at noen ikke visste hvor de kunne få hjelp. Det er derfor viktig at flyktninger både får den hjelpen og informasjon de trenger når de ankommer, men også at de vet hvor de kan få tak i den.
– Hva kan norsk helsevesen ta med seg av dette?
– Avhandlingen viser betydningen av å ta hensyn til kulturell bakgrunn for å sikre en trygg relasjon mellom behandler og pasient. Noe som er spesielt viktig når pasienten har opplevd traumer. I tillegg er det også viktig å se på de sosiale faktorene som kan påvirke mental helse i integreringsprosessen. Å ha en bredere tilnærming til alt dette, kan bidra til å kartlegge flyktningers helsetilstand, stille riktig diagnose og gi god behandling. Og dermed forbedre tilbudet av psykisk helsehjelp, sier Brea Larios.
Kilder:
Explanatory models of post-traumatic stress disorder (PTSD) and depression among Afghan refugees in Norway (medforskere Gro Mjeldheim Sandal, Eugene Guribye, Valeria Markova og David Lackland Sam)
Psychological distress among Afghan refugees in Norway as a function of their integration (medforskere Gro Mjeldheim Sandal og David Lackland Sam)
Ways of coping with depression among Syrians residing in Norway (sendt til BMC Psychology Journal)
Fellesprosjektet: Hvordan hjelper helsevesenet flyktninger med psykiske plager?
