Foto: UiO
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Hele 26 prosent av de spurte svarte seg helt eller delvis enig i påstanden om at «noen “menneskeraser” rett og slett er smartere enn andre», ifølge Fafo-undersøkelsen som NRK omtalte mandag.
Hellevik mener forskningsmetoden er kritikkverdig, på grunn av måten svaralternativene er utformet.
– Det er grundig dokumentert at noen av de som skal ta stilling svarer «enig» selv om de i realiteten ikke har noen klar oppfatning, såkalt «ja-siing», sier Hellevik til NRK.
Grunnen til at mange sier seg enige, er at de kan føle det flaut å ikke ta standpunkt, eller at intervjueren forventer at de skal si seg enige, ifølge Forskning.no.
Kan påvirke resultatene
Hellevik mener forskningsgrunnlaget i den nye rapporten fra Fafo er så mangelfult at resultatene kan være feil.
– Vi vet ikke helt hvor mange av deltakerne som virkelig er enige i påstanden, og hvor mange som er såkalte ja-siere, sier han til NRK.
Uenig i kritikken
Fafo-forsker Guri Tyldum står bak rapporten. Hun er ikke enig i Helleviks kritikk, og mener det kommer tydelig fram i undersøkelsen at folk vet hva de svarer på. Rett etter spørsmålet om «menneskeraser» kommer nemlig denne påstanden:
«Synshemmede, hørselshemmede og andre med tilsvarende funksjonsnedsettelser har ikke noe på arbeidsmarkedet å gjøre.»
Her har kun 2 prosent sagt seg enige, mot de 26 prosent som svarte at de er enige i at noen «menneskeraser» er smartere enn andre.
– Hvis Helleviks påstand hadde vært riktig om at noen alltid sier seg enige uansett, så skulle det vært ganske mange som sa seg enige i også dette spørsmålet. Men det er det ikke. Og det er de samme folkene som har fått begge spørsmålene. Så dette er jo folk som tydeligvis klarer å si ifra om at de er uenige, sier hun til NRK.
