Foto: Caroline Bremer/Oslo kommune
Rapporten er den første i sitt slag og er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Åtte lands asyl- og integreringspolitikk siden 2015–16 er blitt sammenlignet av forskere fra By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og fem andre institusjoner.
Alt i alt er europeiske lands flyktningpolitikk blitt klart strengere siden 2015. Mange europeiske land innførte likevel en form for midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere som flyktet fra hjemlandet sitt etter den russiske fullskalainvasjonen i februar 2022.
Blanda drops for ukrainere
Dette har ført til påstander om at europeiske land forskjellsbehandler ukrainske flyktninger og gir dem fortrinn foran flyktninger fra afrikanske og asiatiske land. NIBR-rapporten utfordrer denne påstanden.
– Ukrainske flyktninger fikk i de fleste tilfeller enklere tilgang til beskyttelse, men det var store forskjeller mellom land i hva slags rettigheter og restriksjoner de fikk i vertslandet, heter det i rapporten.
Blant eksempler på positiv særbehandling viser forskerne til at mange land, blant andre Norge og Danmark, lettet på restriksjoner i hvor flyktninger kunne bosette seg eller finne husly. Ukrainere har også blitt ilagt mindre restriksjoner når det kommer til reiser tilbake til Ukraina, samt enklere tilgang til arbeidsmarkedet.
I motsatt ende viser analysen at flyktninger fra Ukraina får færre rettigheter og mer begrenset tilgang til en rekke andre tjenester. Det er generelt vanskeligere for ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse å søke permanent opphold i nye vertsland enn det er for de fleste andre flyktninger.
Mer midlertidighet
I tillegg velger mange land å holde ukrainere utenfor målgruppa for integreringsordninger og språkopplæring. Norge er blant unntakene.
I Sverige får voksne ukrainske flyktninger heller ikke tilgang til spesialisthelsetjenesten – deres rettigheter forblir på samme nivå som for andre asylsøkere, selv etter at de har mottatt midlertidig kollektiv beskyttelse.
Rapporten finner også at flere europeiske land har utvidet eller innført bruken av midlertidig oppholdstillatelse for asylsøkere, og at nesten alle har begrenset en rekke andre rettigheter. Det er også i økende grad innført skiller mellom ulike typer av beskyttelsessøknader. Norge er det eneste av de analyserte landene som ikke skiller på dem som har fått flyktningstatus, og dem som har fått såkalt subsidiær beskyttelse.
