Brenna: Mange kommuner kan ikke ta imot flere fra Ukraina

Av
NTB
-
– Når mange kommer hit, så blir det press på mange tjenester i kommunene. Det vi gjør nå, håper vi skal fordele flyktningene jevnere mellom de nordiske landene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier mange kommuner ikke har kapasitet til å ta imot flere flyktninger fra krigen i Ukraina.
NTB
Latest posts by NTB (see all)

– Mange kommuner sier det nå begynner å bli vanskelig å si ja til flere flyktninger fra Ukraina, sier Brenna til NTB.

Sammen med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la Brenna fram strengere krav til fordrevne fra krigen i Ukraina. Blant annet vil regjeringen innføre botidskrav på en del av rettigheter gjennom folketrygden. Brenna viser til at dette er tilsvarende krav som ukrainske flyktninger møter i Danmark.

– Når mange kommer hit, så blir det press på mange tjenester i kommunene. Det vi gjør nå, håper vi skal fordele flyktningene jevnere mellom de nordiske landene, sier Brenna.

– Dette vil være en innsnevring av hva du vil ha rett til som nyankommen til landet. Sånn må det være for når mange kommer hit, så blir det press på veldig mange tjenester, forklarer Brenna.

Mehl understreker at ukrainere er midlertidig i Norge

Norge har tatt imot rekordmange flyktninger fra krigen i Ukraina, men justisministeren understreker at den kollektive beskyttelsen er midlertidig.

– Vi har et midlertidig tilbud om beskyttelse her i Norge, og vi alle håper og tror at det skal bli fred i Ukraina, sier justisminister Emilie Enger Mehl til NTB.

– Og da skal alle hjem?

– Det et midlertidig beskyttelsesbehov ukrainerne har. Det en ordning vi har laget helt unntaksvis for for denne gruppa fordi det foregår en stor krig i landet deres som gjør det ubeboelig og farlig. Derfor har vi laget ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Men selv om vi skal gi ukrainiserne et godt opphold mens de er her, så er det midlertidig, sier Mehl videre.

Norge har de to siste årene tatt i mot over 72.000 flyktninger fra krigen i Ukraiana, vesentlig flere enn Sverige og Danmark.

Blant annet vil regjeringen forlenge tiden til botidskrav for rettigheter gjennom folketrygden til fem år, mot dagens tre.

Dette gjøres blant annet for å skjerme norske kommuner som mange steder sliter med å bosette alle som kommer. Også andre ordninger endres for å få ukrainere raskere ut i lønnet arbeid.

Det legges til grunn at mellom 25.000 og 45.000 ukrainere kommer til Norge i 2024, sier Mehl.

En av tre ukrainere som har kommet til Norge de siste to årene, sier de ønsker å bli, viser en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) tidligere i januar. Over halvparten er usikre på om de ønsker å returnere når krigen er over.

Fakta om nye tiltak for å begrense flyktningstrømmen fra Ukraina

* Ukrainere skal ikke lenger få økonomisk støtte om de velger å bo privat istedenfor i asylmottak

* I praksis blir det ikke lenger mulig å bo i asylmottak med kjæledyr for nyankomne

* Krav om fem års botid for rett til gratis tannhelsetjenester for personer mellom 19–24 år med midlertidig kollektiv beskyttelse skal sendes på høring

* Botidskrav på tolv måneder for rett til engangsstønaden på 92.648 kroner sendes på høring.

* Krav om botid for å motta grunn- og hjelpestønad sendes på høring.

* Kutt på 6000 kroner i måneden i introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn sendes på høring.

* Kravet om arbeidsretting i introduksjonsprogrammet blir skjerpet.

Kilde: Regjeringen.no

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER