Foto: Afshin Ismaeli
Dette handler om en gruppe mennesker i et lite geografisk område, men med svært store konsepter og visjoner: Regionen nordøst i Syria ledet av Syrian Democratic Forces (SDF) med general Mazloum Abdi som leder.
I følge Assad-regimet er de kurdiske selvstyrende områdene okkuperte, mens regimet selv inviterer land som Iran og Russland til å drive deres militære stasjoner fritt og over alt de områdene.
Ifølge Tyrkia er de terrorister, mens Tyrkia selv støtter forskjellige terroristgrupper i nordøstlige Syria.
Ifølge amerikanere er disse gruppene en av de viktigste allianser mot terror.
I følge ISIS og terrormilitsene som støttet av Tyrkia og Qatar er de vantro og fortjener døden.
I følge Iran de er fiender av islam, siden de er støttet av USA.
Til og med en del av kurdiske ledere i det irakiske Kurdistan er ikke glad i dem og setter store økonomiske sanksjoner på grensen mellom det irakiske Kurdistan og det syriske Kurdistan. Det eneste demokratiske, frie, åpne, styrende området midt i alle disse konservative diktatoriske totalitære systemene og gruppene. I det lille området som er avgrenset av fiender på alle kanter er alle i konflikt mot hverandre om alt, men er enige om å ødelegge dette demokratiske eksperimentet. De påstår alle å bekjempe terrorisme, men det var kun én som kjempet mot terrorisme og betalte med sine blod for å skaffe litt sikkerhet og stabilitet i områder der de kontrollerer. Et område administrert av de syriske demokratiske styrkene under ledelse av general Mazloum Abdi, hvor alle ulike deler av det syriske folket bor fredelig sammen, uavhengig av rase, religion og sekt.
Full frihet, likestilling, demokrati og ytringsfrihet
Før Tyrkias nylige angrep på dem, ble lokale komiteer opprettet i alle byer og landsbyer under kontroll av kurderne i Syria. Disse komiteene ble gitt myndighet av jurister, økonomer, akademikere og bemerkelsesverdige personer i regionene til å vedta en midlertidig grunnlov for å administrere regionen. De kalte denne grunnloven “samfunnskontrakten”. Dersom noen leser denne grunnloven, som består av 134 artikler, ville de se alle komponentene i en fri, utviklet, sekulær grunnlov, noe som ikke har blitt sett i noen Midtøsten-regioner. Blant de viktigste fundamentale punktene i denne grunnloven er kvinners frihet og full likestilling med menn, demokrati, individuell frihet og ytringsfrihet. Også frihet til å omfavne og endre religion og tro, samt fullstendig likhet i rettigheter og plikter blant alle borgere i regionen, uavhengig av rase, språk og religion.
Kanskje er denne spesifikke grunnloven et av de farligste truslene for nabolandenes regjeringer og ekstreme religiøse grupper. Det pågår nå en seriøs dialog mellom de tyrkiske, iranske og irakiske myndighetene under navnet “bekjempelse av terrorisme”, hvis hovedformål er å redusere kurdernes rolle i Irak og bekjempe yazidi-kurderne i Shingel-regionen, PKK-militante, og den demokratiske modellen til de syriske kurderne. Hvis verden ikke tar hensyn, vil det kanskje oppstå en reell humanitær krise i hele regionen.
Brudd på menneskerettigheter
Ifølge Human Rights Watch (HRW), den 9. februar 2024, skaper Tyrkiske bombing kaos i det nordøstlige Syria.
Viktig infrastruktur er skadet og millioner av innbyggere står uten grunnleggende tjenester.
Mens den globale oppmerksomheten fortsatt er fokusert på den ødeleggende konflikten i Gaza, er nok en krise i ferd med å brygge ut av synet i det nordøstlige Syria. Tyrkiske luftangrep og droneangrep på kritisk sivil infrastruktur setter levebrødet i fare og avskjærer lokalsamfunnet fra elektrisitet, medisinsk behandling og andre grunnleggende tjenester», heter det videre fra HRW.
Det er et gammelt irakisk uttrykk som lyder slik: “Etter ødeleggelsen av Basra.” Basra er en by som ligger helt sør i Irak. Under Abbasid-tiden ble den utsatt for en revolusjon av Afrikanske-slaver, og byen ble okkupert av perserne som et resultat av revolusjonen. Fullstendig ødeleggelse skjedde i byen, inntil det abbasidiske styret klarte å frigjøre byen fra perserne og afrikanere kun etter at de fullstendig ødela byen. Her var folket i Basra ikke så fornøyde for frigjøringen og fra den tiden sa de “Etter ødeleggelsen av Basra”, og det ble et av de mest populære uttrykkene i Irak.
Tafatt NATO
Det er verdt å merke seg her at jeg viser til den første reaksjonen fra et globalt organ på det som skjedde og som skjer daglig og til nå i det nordøstlige Syria som et resultat av den tyrkiske bombingen siden oktober 2023. Til slutt rapporterte et offisielt organ med en artikkel om disse angrepene. Det merkelige er at USA har baser i nærheten av alle stedene som Tyrkia angrep, men de flyttet seg ikke fra stedet. NATO-sjef Jens Stoltenberg vet nøyaktig hva Tyrkia gjør i disse områdene, men øynene hans ser små ting som skjer her og der i Tyrkia og med tyrkiske intriger, og han frykter for tyrkisk sikkerhet, men vi har aldri sett ham merke den omfattende ødeleggelsen av infrastrukturen. I disse områdene er det mennesker ofre for terrorisme, men som blir anklaget for terrorisme.
Tyrkia har ikke gjort noe konkret mot terrorisme, men det finnes klare bevis på landets støtte til terrorfraksjoner i Syria. Til tross for dette uttrykker Vesten og NATOs medlemsland gjentatte ganger gjennom sin sekretær sin forståelse av Tyrkias frykt for “kurdiske terrorister!” Men de ofret blodet til tusenvis av deres døtre og sønner for å ødelegge ISIS, og det er tusenvis av ISIS-medlemmer internert i deres områder. Jeg lurer på, er dette rettferdig i det vestlige synet på dette paradokset?
