Foto: Stortinget
– Mange pakistanere har lært av den norske kulturen om hvor viktig likestilling og høyere utdannelse er. Jeg tror at andre innvandrere som har kommet etter pakistanere, har mye å lære av hvordan vi har integrert oss, sier Aamir Javed Sheikh til NTB.
Han er leder av 14. august-komiteen som jobber for å minske avstanden mellom den norsk-pakistanske befolkningen og det norske samfunnet.
Tidligere i Utrop: Din pakistanske bestefar
Mange pakistanere har lært av den norske kulturen om hvor viktig likestilling og høyere utdannelse er.
Torsdag markerer de at det er 50 år siden de første arbeidsinnvandrerne kom til Norge. I dag bor det 38.000 norskpakistanere i Norge, ifølge SSB.
For å hylle sitt nye hjemland inviteres det til fest som er åpen for alle på Radisson Blu hotell på Alna. Dit kommer foregangspersoner i det norsk-pakistanske miljøet som favner både stortingsrepresentanter, drosjesjåfører, journalister og leger. – Det er første gang at alle som har skapt historie, møtes under samme tak, sier Sheikh.
Store fremskritt
Han kom selv til Norge som åtteåring i 1978. Som så mange andre på denne tiden kom han noen år etter at faren hadde reist for å jobbe.
– De første dro fra Pakistan fordi Norge trengte arbeidskraft. De hadde ingen planer om å bosette seg i Norge, men etter hvert fikk de mulighet til familiegjenforening. Da barna begynte på skole, ble det vanskelig å flytte tilbake, forteller Aamir Javed Sheikh.
Nå sier han at de fleste norskpakistanere betrakter Norge som sitt hjemland. Og at de etterstreber norske verdier som likestilling, høyere utdannelse og fritt valg av ektefelle.
Sheikh vedgår imidlertid at dette ikke alltid har vært tilfellet.
– Enkelte førstegenerasjonsinnvandrere har ikke integrert seg like godt, men det er annerledes med andre- og tredjegenerasjons. Nå kan de fleste gifte seg med den man vil, mener Sheikh.
Den største utfordringen miljøet står overfor akkurat nå er debatten om islam og terrorisme. Ifølge Sheikh er dette noe det snakkes om daglig i det norsk-pakistanske miljøet.
– Det oppleves som vanskelig at vi aktivt må gå ut og ta avstand hver gang det skjer en terrorhandling, det er klart at vi tar avstand! Vi er like opptatt av dette som etniske nordmenn.
Kontroversiell pris
For å markere fremskrittene som har blitt gjort de siste 50 årene, skal det deles ut flere priser på torsdag. Prismottakerne spenner fra arbeidere til politikere – og den åpent homofile NRK-programlederen, Noman Mubashir.
Han er en av flere homofile muslimer har stått fram i mediene de siste årene og fortalt om hvordan de fryktet reaksjoner fra det norsk-pakistanske miljøet. Derfor er prisen så viktig, mener Aamir Javed Sheikh.
– Det er banebrytende og kontroversielt. Men det er viktig å vise at det er blitt mer toleranse overfor homofile i vårt miljø.
Også norsk-pakistanske kvinner vil trekkes fram under markeringen. Spesielt Arbeiderparti-nestleder Hadja Tajik og Høyre-politiker Afshan Rafiq, som for øvrig er gift med Sheikh, skal hylles.
– Det var mennene som kom til Norge først. Men når vi går gjennom historien, ser vi at det er kvinner som har lyktes i det norske samfunnet. Det er takket være Norge, og det skal vi markere i morgen, sier Aamir Javed Sheikh.
