Foto: Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Vardø, Ørsta, Frosta og Siljan har også fattet lignende vedtak som Drammen kommune.
Når Vårt Land konfronterer de ulike kommunene med vedtakene, svarer ordførerne i Siljan og Frosta at de ikke har ment kun å ta inn ukrainere.
– Diskusjonen i kommunestyret handlet ikke om hvem vi skulle ta imot, eller hvem vi ikke skulle ta imot. Siljan stiller opp for å hjelpe dem som trenger det, sier ordfører Elisabeth Hammer (KrF).
– Det har ikke vært vår mening at vi kun skulle ta ukrainske flyktninger. Derfor skriver jeg nå brev vil Imdi og forklarer at Frosta ikke bare vil ta dem fra Ukraina, sier ordfører Frode Revhaug (H).
Varaordfører Hermod Larsen (H) i Vardø kommune sier til Vårt Land at et brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) handlet, slik han leste det, om hvor mange ukrainske flyktninger kommunen ville bosette.
Sammenlikner ukrainere med nordmenn på Sverige-flukt
– Frp sitt forslag er å ta imot 60 flytkninger og vi presiserer at vi ønskjer det skal være ukrainske flytkninger vi hjelper, sa Frps Inge Kolås under et kommunestyremøte i Ørsta, skriver Mørenytt.
Kommunen kan dermed gå inn for et “Drammen-vedtak” som bryter med IMDis anmodninger.
Hans Olav Myklebust (Frp) utdypet overfor Mørenytt:
– Vi ønsker primært å hjelpe flyktninger fra vårt nærområde, slik nordmenn fikk
hjelp fra sine naboland under andre verdenskrig.
Integreringsutfordringer
Flertallet i Drammen kommune som består av FrP, Høyre, KrF og Pensjonistpartiet bestemte for et par uker siden å kun ta imot ukrainske flyktninger.
Begrunnelsen til flertallet for at de kun ønsker ukrainske flyktninger velkommen er:
«Med den høye andelen ikke-vestlige innvandrere som Drammen allerede har, vil det være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette fordi ressursene må benyttes til å løse de integreringsutfordringene vi allerede har med denne gruppen, før det tilføres flere.»
Advarte kommunen
I forkant av vedtaket advarte Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Bjørn Erik Thon overfor Dagsavisen at om Drammen kommune vedtok å ikke bosette ikke-vestlige innvandrere, ville ombudet klage de inn til Diskrimineringensnemnda.
– Vi kommer til å klage inn Drammen kommune til Diskrimineringsnemnda hvis de vedtar å kun motta ukrainske flyktninger. Dette fordi vi mener at det er mye som tyder på at dette er diskriminering, og derfor ønsker vi å prøve det i nemnda, sier han til Dagsavisen.
Han legger til at hele tanken bak bosetting er basert på en solidaritetstanke.
– Hvis det blir sånn at en kommune sier at de bare vil bosette flyktninger fra Ukraina, så vil det undergrave den modellen vi har i Norge. Vi mener at dette kan være diskriminerende for folk som ikke kommer fra vestlige land. Når man velger å ekskludere en gruppe flyktninger så vil det bety at de menneskene da stilles dårligere enn andre, sier han. Det er også problematisk å bygge på antakelser om at noen flyktninggrupper er lettere å integrere enn andre, sier Thon.
Sterke reaksjoner
Saken har også skapt sterke reaksjoner blant lokalpolitikere.
SV-politiker i Drammen, Tony Burner, uttalte for et par uker siden til Utrop at vedtaket går mot IMDis anmodninger.
Utrop intervjuet Burner en uke før vedtaket gikk igjennom kommunestyret.
– Her snakker vi om Drammen, en by som i 2014 fikk IMDis bosetningspris. Norske kommuner kan ikke skille flyktninger på nasjonalitet, utseende eller navn, men basere seg på reell beskyttelsesbehov. Antirasistisk Senter, LDO og statsråd Tonje Brenna har uttalt seg om dette, og snakket om at dette er ulovlig diskriminering.
Statsminister Støre kom selv med sterk kritikk av vedtaket. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mener dette kan få uheldige følger.
– Hvis alle kommuner gjør som Drammen, så rakner den norske bosetningsmodellen, med frivillig, styrt og spredt bosetting som har sikret god, arbeidsrettet integrering i store og små kommuner, sier hun i en kommentar til NTB.
– Dette er et system som har tjent kommuner og flyktninger godt i lang tid, og som jeg mener vi skal hegne om, fortsetter hun.
– Uheldig effekt
Sylo Taraku i Tenketanken Agenda ser vedtaket i Møre-kommunen et eksempel på konsekvensene av vedtaket i Drammen bystyre.
– Vedtaket åpner veien for andre kommuner å prøve å gjøre det samme, noe som igjen kan utfordre ordningen med frivillig bosetting av flyktninger fra kommunenes side. Staten kan bruke tilvisningsretten hvis forskjellsbehandlingen blir et problem. Jeg håper virkelig at dette ikke blir nødvendig, sier han til Utrop.
Skal sjekke lovlighet
Statsforvalteren i Oslo og Viken varsler at de skal kontrollere om Drammens vedtak er lovlig.
Hvis det foreligger såkalt særlige grunner, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet på eget initiativ kontrollere om et kommunalt fattet vedtak er lovlig. Denne myndigheten er delegert til statsforvalterne.
– Vi har i dag varslet kommunen om at vi vil foreta en lovlighetskontroll av vedtaket, heter det i en pressemelding fra statsforvalteren.
Kommunedirektøren har fått fram til 28. februar i år til å redegjøre for vedtakets rettslige sider.
Utrop har forsøkt å få en kommentar fra LDO om vedtakene i de andre kommunene uten å lykkes
