Foto: Flickr
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
OsloMet-forskerne Stian Lid og Lars Roar Frøyland skrev nylig et innlegg i Aftenposten om økningen i ungdomskriminalitet.
– Vold blant barn og unge har fått mye oppmerksomhet i pressen den siste tiden, med overskrifter som «voldseksplosjon» og «et mørkt bilde». Aftenposten skrev også nylig om en nesten dobling i vold blant ungdom i Oslo.
Ifølge forskerne bør politi og presse være nyanserte om utviklingen i politistatistikken.
– Vi deler delvis bekymringen. Men vi bekymrer oss også over politiets og pressens manglende refleksjon over hva statistikken egentlig viser, for kriminalstatistikk må brukes langt mer varsomt enn en del andre statistikker.
Små tallforskjeller
Videre skriver forskerne:
– Siden 2017 har antall barn og unge som siktes for kriminalitet, økt. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen er størst blant barn under 15 år. Endringen er tydeligst for voldskriminalitet. Omfanget av 12-14-åringer som er siktet for voldslovbrudd, er nå det høyeste siden årtusenskiftet, 14-åringer aller oftest.
Tallforskjellene er imidlertid små, ifølge forskerne.
– I 2017 ble det på landsbasis registrert 206 tilfeller av kroppskrenkelse og 22 tilfeller av kroppsskade begått av barn under den kriminelle lavalder. I 2022 var antallet mer enn doblet. I 2023 har det økt ytterligere. Likevel er antallet saker fortsatt lite (…) Blant 15-17-åringene har økningen i voldskriminalitet vært langt mer begrenset. Omfanget er også lavere enn ved det forrige toppunktet, i årene 2007 til 2008.
Flere saker anmeldes
Forskerne viser til at det er håndteringen av vold og trusler som er utført av barn, som ser ut til å være endret.
– Når antallet saker som registreres av politiet i utgangspunktet, er lite, vil det at skoler og foreldre anmelder voldshendelser litt oftere, påvirke statistikken mye. Økt oppmerksomhet fra politiet om vold som er begått av yngre barn, kan også bidra til flere anmeldelser.
Forskerne foreslår varierte tiltak på feltet
– For å forstå denne kan man ikke utelukkende se på barn og unges adferd. Søkelyset må også rettes mot politiets, skolenes og foreldrenes tilbøyelighet til å anmelde slåssing, trusler og annen kriminalitet som barn og unge begår.
Tafatthet som årsak
I fjor høst skrev journalistpraktikant Andreea Stanciu en kommentar for Utrop om samme tema. Hennes hovedpoeng var det var politiets tafatthet som var årsak til ungdomskriminaliteten.
– Hvis jeg skal peke på én årsak til at ungdom fortsetter i kriminelle baner er det uten tvil politiets manglende etterforskning (…) I løpet av 2022 ble det anmeldt i overkant av 305 000 lovbrudd. 124 152 av de påtaleavgjorte ble oppklart. Oppklaringsprosenten er på 44 prosent. Den blir lavere og lavere for hvert år som går. Kun 54 871 forhold endte i dom.
Videre viste hun til at politiet i Oslo ikke har nok menneskelige ressurser til å håndtere ungdomskriminaliteten.
– Når politiet ikke har nok folk, når ungdomskriminaliteten nedprioriteres fordi det ikke er alvorlig nok eller fordi den mistenkte antakeligvis er under kriminell lavalder, og når politikerne ikke gjør så mye med situasjonen, hvordan skal de kriminelle nettverkene forebygges da? Politiet trenger nok folk, folk som gjør jobben sin riktig og som klarer å fullføre oppgavene sine på en best mulig måte. Ikke minst, må politikerne også vise et større engasjement når det gjelder forebygging av unge kriminelle.
