Dette er noen av fellesnevnerne i de over 300 anonyme innspillene til Venstres representantforslag om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.
Partiet krever en handlingsplan og tiltak fra regjeringen.
Det er rundt 30.000 i Norge som tilhører den eritreiske minoriteten, også kalt diasporaen. Noen er født i Norge, men de fleste av disse har flyktet fra et av verdens verste regimer, på linje med Nord-Korea. Men diktaturet i Eritrea fortsetter å undertrykke majoriteten av eritreere i eksil, på tvers av landegrensene. Dette kalles transnasjonal undertrykkelse.
Og dette skjer både direkte fra den eritreiske staten og indirekte gjennom eritreere som selv bor i Norge og har lovlig opphold. Mennesker som støtter militærregimet og ettpartistaten, styrt av partiet People’s Front for Democracy and Justice, ledet av den 78-årige diktatoren Isaias Afewerki.
Dokumentert gjennom to rapporter
Mye av dette er dokumentert, og forslagsstillerne fra Venstre viser blant annet til to rapporter fra Proba samfunnsanalyse, som begge peker på Eritrea. Den første, fra 2020, kom på oppdrag fra daværende kunnskapsminister Guri Melby (V). Den andre ble bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ferdigstilt i april 2023, Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har fått ansvaret for å følge opp den nyeste rapporten. Som gir klart uttrykk for at norske myndigheter har sviktet:
“Ved å betrakte transnasjonal undertrykking som et gjenstridig problem, framstår responsen fra norske myndigheter så langt som preget av mangel på politisk lederansvar.”
Den beskriver også hvor vanskelig det er å bevise slike forhold:
“For medlemmer av diasporaen som blir undertrykt, kan det være vanskelig å vise til håndfaste bevis for å ha blitt utsatt for transnasjonal undertrykking. Den fremmede makten har interesse av å opptre i skjul, og infiltrering vil gi det beste dekke.”
– Vi vet hvordan dette foregår
Ola Elvestuen er en av forslagsstillerne fra Venstre sammen med partileder Guri Melby, nestleder Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, og Ingvild Wetrhus Thorsvik.
– Du har vært engasjert i dette lenge. Hvorfor fremmer dere forslaget nå?
– Det er helt uakseptabelt at diktaturet i Eritrea fortsetter undertrykkelsen av eritreere når de kommer til Norge. De skal ha den samme friheten som alle i Norge skal ha. Vi må også være klare på at vi tar avstand fra regimet og at vi støtter eritreernes kamp for frihet, sier Elvestuen.
Og ifølge Venstres saksfremlegg, er det tre arenaer der den transnasjonale undertrykkelsen pågår: i kirkene, gjennom arrangementer og fester, og via innkreving av diasporaskatt.
For staten Eritrea krever at alle eritreere bosatt i utlandet betaler to prosent av inntekten sin til regimet. Denne står for over en tredjedel av Eritreas bruttonasjonalprodukt, og er et av diktaturets viktigste verktøy for å kontrollere eritreere verden rundt.
De som ikke betaler, kan miste tilgang til offentlige tjenester fra Eritrea. Som fornyelse av pass og andre konsulære tjenester, eller utskrift av vitnemål og andre dokumenter. De får heller ikke arve foreldrene i Eritrea. Det er også vanlig å utøve press på slektninger som er bosatt i hjemlandet.
I Norge ligger Eritreas innkrevingskontor på Karl Johans gate i Oslo.
Elvestuen påpeker også at flere arrangementer i regi av eritreiske foreninger, er arenaer for å samle de som støtter regimet
Slike sammenkomster, ble først omtalt i NRK i 2019. Der samlet norsk-eritreere seg for å feire 25 årsdagen for innføringen av militærtjenesten i Eritrea. Eritreas nest mektigste mann deltok blant annet i feiringen.
Arrangøren, den eritreiske forening i Oslo og omegn, avviste imidlertid at dette var en feiring av regimet. Og påklaget NRK til pressens faglige utvalg for det de mente var en feilaktig fremstilling. NRK ble ikke dømt for brudd på god presseskikk.
Det siste året har det vært flere arrangementer som har ført til demonstrasjoner fra opposisjonelle. Blant annet i Bergen 2. september 2023, og i Stavanger 18. februar i år. I begge tilfellene måtte politiet gripe inn. Det er imidlertid ingen arrangører som har bekreftet at de har tilknytning til Eritreas myndigheter.
Elvestuen mener det ikke er noen tvil.
– De kaller det kulturarrangementer, men dette er møter for å støtte diktaturet i Eritrea og for å samle inn penger til Afewerki, sier han.
– De som arrangerer møtene sier ofte at de har ytringsfrihet og organisasjonsfrihet?
– Ja, men vi skal være veldig klar over hva disse møtene er. Kommunene må derfor stille demokrati-krav ved utleie av lokaler, slik det gjøres i Sverige. Andre utleiere bør også være klar over hva dette er, sier Elvestuen.
Kontrollerer kirkene
Majoriteten av den eritreiske minoriteten i Norge er ortodoks kristne, og de har også egne kirker i Norge. Og Elvestuen sier regimet også har kontroll på de fleste av disse
– Her blir opposisjonelle medlemmer og de som ikke betaler skatten frosset ut. Og der samles det også inn penger, sier han.
– Hvilke andre tiltak kan være aktuelle?
– Vi må få slutt på all norsk statsstøtte som går til regimet i Eritrea. Ellers må vi gå grundig inn og se på hvordan vi best kan bekjempe dette. Derfor ber vi om en handlingsplan. Men vi trenger ikke å vente på handlingsplanen før vi iverksetter noen av tiltakene, sier han.
Utrop påpeker at det har kommet to rapporter om transnasjonal undertrykkelse, og at den første ble bestilt av Venstres kunnskapsminister.
– Det virker ikke som om det har skjedd så mye?
– De rapportene er veldig bra. Men nå må vi ta de neste stegene, sier Elvestuen.
Men han vil avslutningsvis understreke at det også er andre kamper å ta.
– Vi må også ta for oss andre grupper som opplever det samme. Vi er blant annet nødt til å gå på kinesiske myndigheter på grunn av uigurene, sier Elvestuen.
Diasporaskatten mest alvorlig
Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole og Eritrea-ekspert, kan bekrefte omfanget av den transnasjonale undertrykkelsen.
– Det drives aktivt kontroll og overvåkning fra regimet i Eritrea, og via det undertrykkelse og intimidering av eritreere i Norge, sier han.
Han mener det mest alvorlige er innkreving av skatten til regimet.
Men han påpeker også den sosiale kontrollen og ekskluderingen i kirkene har store følger for folks liv.
– Eritreere er et veldig religiøst folkeferd, så utestengelse fra den kirkelige praksisen er veldig tøft for mange. Derfor har du også fått etablert uavhengige kirkesamfunn i visse byer i Norge, sier Tronvoll.
– Er det mulig å anslå hvor mange som støtter regimet i Norge?
– Hvor mange det dreier seg om er faktisk umulig å si. Men de største foreningene er stort sett regimevennlige med noen unntak. Men hittil er det ingen som har arrangert disse såkalte kulturarrangementene, som ikke er regimevennlige.
Ellers understreker han at de fleste eritreere i Norge, ikke aktivt engasjerer seg i politiske anliggender.
– De ønsker ikke å engasjere seg politisk igjen, verken for eller i mot. Men de aller fleste flyktet jo fra landet av en viss grunn, og er dermed regimekritiske, sier Tronvoll.
– Fryktkulturen er brutt
Ellers sier han det er to ytterfløyer blant norsk-eritreere.
– På den ene siden har du de ekstreme regimevennlige som kjemper med nebb og klør for å beholde makten og kontrollen. Og så har vi i løpet av de 5-10 siste årene fått en ny generasjon nyankomne som tør å stå opp og bryte ut.
Og fravær av frykt, er tegn på at regimet rakner, ifølge Tronvoll.
– Totalitære regimer overlever på en fryktkultur, og innad i landet har de 100 prosent kontroll. Men frykten har nå blitt brutt nå i diasporaen, gjennom opprøret som skjer i flere land, blant annet Australia, USA og Canada, i tillegg til Europa, sier han.
Han sier også at den nye eritreiske revolusjonen starter nå i Europa
– Det er en revolusjonskrig mellom regimevennlige eritreere og kritikere i diasporaen. Denne vil forhåpentligvis bli tatt tilbake til Eritrea slik at regimet styrtes. Og det er jo det regimet er så redd for og derfor slår de tilbake, sier Tronvoll.
– Finnes det eritreiske paramilitære grupperinger i Norge?
– Jeg vil ikke bruke ordet paramilitær, men det kan utvikle seg til det i land hvor det er mulig å få tilgang til våpen. I Norge er ikke det mulig, sier Tronvoll.
Han sier at det imidlertid er grupperinger i Norge, bestående stort sett av unge menn, men også kvinner, som har paramilitære tendenser.
– De er villige til å sloss, og får trening i dette. De driver også med en kvasimilitær trening med blant annet marsjering. Og det at de har slike grupper som posisjonerer seg, er noe helt nytt i norsk sammenheng, sier Tronvoll.
Han har imidlertid ingen tro på at Norge vil ta grep.
– Norske myndigheter har visst om dette i tjue år, uten å ta tak i det. Det er bare en unnlatelse fra justisdepartementet, utlendingsforvaltningen og utenriksdepartementet. Og jeg tror ikke det skjer noe nå heller.
– Er ikke dette også veldig alvorlig for Norge som nasjon?
– Ja, det er en direkte undergraving av norsk suverenitet. Særlig det med to-prosent skatten, sier Tronvoll.
Han påpeker også at de fleste eritreere i Norge er norske statsborgere.
– Det er ganske bemerkelsesverdig at man ikke ønsker å beskytte egne borgere mot en fremmed makts innflytelse og kontroll. Det at noen opplever traumene som de flykter fra reproduseres i Norge, er helt paradoksalt, sier Tronvoll.
Han er imidlertid ikke bare imponert over Venstres initiativ.
– Det er flott at Venstre og Elvestuen tar tak i dette nå, men det er litt typisk at når de kommer i opposisjon at de kjører en sånn politikk. Så lenge regjeringen ikke griper fatt i det betyr det ingenting, sier Tronvoll.
Tatt med i PSTs trusselvurdering
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) svarer Utrop i en e-post på hva som er status på oppfølgingen av den siste rapporten om transnasjonal undertrykkelse.
– Departementet har sendt rapporten til orientering til særlig berørte myndighetsaktører, som en del av kunnskapsgrunnlaget for deres arbeid på feltet. JDs primære ansvar knyttet til transnasjonal undertrykkelse inkluderer tilrettelegging for virksomhetenes rolle i å forebygge, etterforske og eventuelt påtale kriminelle handlinger. En av problemstillingene Proba skulle vurdere, var hvordan samlebegrepet «press og kontroll» kan klargjøres og gis en mer presis definisjon.
Departementet viser også til PSTs nylig offentliggjorte nasjonale trusselvurdering for 2024 hvor de har tatt begrepet transnasjonal undertrykkelse i bruk, og bidrar med kunnskap og bevisstgjøring om tematikken.
– Hva gjør Norge for å beskytte norsk-eritreere som har flyktet fra et av verdens regimer, mot staten Eritreas innflytelse og kontroll i Norge?
– Transnasjonal undertrykkelse av minoriteter i Norge er noe regjeringen tar på alvor. Dette er ofte krevende saker for PST og politiet å forebygge og etterforske, da de som utøver press og kontroll hovedsakelig oppholder seg utenfor Norge. Det er alvorlig at personer i Norge opplever transnasjonal undertrykkelse fra myndigheter i opprinnelseslandet, og det er viktig at dette meldes til politiet, svarer departementet.
Det har ikke lykkes Utrop å få kontakt med Den eritreiske forening i Oslo og omegn på telefon. Vi har heller ikke fått svar på vår e-post der vi ba om en kommentar til representantforslaget. Vi spurte også om foreningen har en forbindelse til regimet i Eritrea.
Representantforslaget er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 15. mars.
