Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn

Grand Prix-vinnere vs jenter i matkø: Lørdag vant Marcus og Martinus den svenske Eurovision-finalen. De skal møte en israelsk sanger i den internasjonale finalen (Foto: Skjermbilde fra NRK). I Rafah står søstrene Layan (7 år) og Fulla (9) i matkø for å overleve (Foto: Bildet er tatt for Utrop av Ahmed Al-Kabariti, Gazastripen).
Sakte renskes norske medier for hva som skjer på Gazastripen, Vestbredden og i FN-domstolen i Haag, skriver idéhistoriker Dag Herbjørnsrud i denne analysen.
Dag Herbjørnsrud
Latest posts by Dag Herbjørnsrud (see all)

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble det kjent at 30.878 palestinere er blitt drept på Gazastripen i løpet av fem måneder med israelsk krigføring. Hele 71 prosent av de drepte er kvinner (9.000) og barn (13.000), opplyser Reuters.

NRK.no: Dette er statsfinansierte NRKs nyhetsbilde søndag morgen 10. mars 2024. Foto: NRK.no

Dette er en langt høyere kvinne- og barneandel enn i alle andre konflikter siden 2. verdenskrig. De drepte kvinner og barn er ikke Hamas-krigere, men sivile.

I det norske nyhetsbildet synes Israels krigføring på Gaza nær være glemt. Dette til tross for at den norske våpenprodusenten Nammo, der den norske stat eier 50 prosent, tjener gode penger på å lage rakettkastere (M72) som brukes av israelske soldater på Gazastripen. 1800 “norske” rakettkastere av typen M141 er sendt fra USA til Israels militære (IDF).

I tillegg produserer Chemring Nobel på Hurum-landet rakettdrivstoffet til de dødelige Hellfire-missilene, som Lockheed Martin sender til Israel. Og hele ni norske selskaper, blant dem Kongsberg Defence Group, bidrar med deler til jagerflyene F-35, som Israel bruker i bombingen av Gazastripen. Det norske nyhetsbildet preges nå av annet enn av lidelsene for palestinske sivile. Til tross for at over femten mennesker, de fleste barn, til nå er rapport å ha dødd av sult.

Poesi & FN-domstol

Som en kontrast: På Valentiner-kvelden 14. februar opplevde jeg at poeten Sumaya Jirde Ali leste sitt nye dikt, «Ya Ainy Filastin», på Nordic Black Theater – på Grønland i Oslo. 

Tittelen på diktet kan kanskje best oversettes, fra arabisk, med «Mitt kjære Palestina». Dette langdiktet tok over en halv time å lese opp. Ingen forlot teatret etter den forunderlige opplesningen uten å ha fått merker av den.

Mandag 19. februar begynte Den internasjonale domstolen (FN-domstolen, ICJ) i Haag, Nederland, sin andre rettsprosess mot Israel. Det grunnleggende temaet nå er «De juridiske konsekvensene av Israels politikk og praksis i de okkuperte palestinske territorier, inkludert Øst-Jerusalem».

Et flertall av medlemslandene som stemte i FN, og med støtte fra FNs generalsekretær, har anlagt denne saken mot Israels folkerettsstridige okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen fra 1967.

Det at en slik prosess nå pågår i Haag, skulle man ikke tro dersom man fulgte norske medier. Mens tv-kanaler verden over hadde live-sendinger fra rettsprosessen, der 52 land skal uttale seg, nevnte ingen av de større norske mediene eller tv-kanalene oppstarten av saken med ett ord. På åpningsdagen 19. februar valgte NRK Dagsrevyen isteden å vie all sin tid til et nytt utspill fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu. 

ICJ-sak nummer 2 mot Israel

NRK unnlot også å nevne at den samme Netanyahu, slik det kom frem i Haag på åpningsdagen, så sent som 22. september hadde vist frem et nytt Midtøsten-kart i FN-salen i New York: På kartet var alt av palestinske territorier fjernet. Plansjen viste et Israel som eide alt «fra elven til havet», «from the river to the sea». Dette i tråd med den politiske plattformen til Netanyahus parti Likud helt tilbake til 1977 («mellom (Middel)havet og Jordan vil det kun være israelsk suverenitet»).

Denne grunnleggende saken mot Israel kommer i tillegg til den andre rettsprosessen fra Haag-domstolen, innklaget av Sør-Afrika: Dette er saken der konklusjonen 26. januar ble at domstolen, med 17 dommere, nær enstemmig vedtok å innlede granskning av Israel for mulig pågående folkemord («genocide») mot sivilbefolkningen på Gazastripen.

FN-domstolens konklusjon står slik i skrikende kontrast til det den kristne avisen Vårt Land skrev på lederplass en drøy måned tidligere, 18. desember: 

«Krigen mellom Israel og Hamas er grusom. Men det tjener ingen å bruke ordet folkemord om kamphandlingene.»

Men det vi nok heller kan være sikre på, er at det tjener overgriperen å kneble debatten om hva som reelt skjer på bakken. De tilsynelatende folkemord-oppfordrende uttalelsene fra en rekke ledende israelske politikere er med på å gjøre at Haag-domstolen nå har vedtatt at Israel må straffeforfølge de som kommer med slike menneskefiendtlige utsagn fremover.

Men så sent som 1. mars så vi en lignende retorikk fra Aftenposten på lederplass: “Og denne uken sa Michael Fakhri, som er FNs spesialrapportør for matsikkerhet, at Israel sulter palestinerne med vilje. Slike utfall er lite konstruktive, og bidrar bare til å forverre situasjonen.”

Akkurat. FNs spesialrapportør kommer kun med “utfall”. Som “er lite konstruktive”. Ja, rapportørens beskrivelser “bidrar bare til å forverre situasjonen”. Igjen og igjen ser vi hvordan norsk presse opptrer som språkpoliti og angriper budbringeren, istedenfor å rapportere om fakta på bakken.

Dødstall i Israel og på Gazastripen

Den manglende prioriteringen av faktaopplysninger gjør at norske mediekonsumenter flest ikke er blitt opplyst om innholdet i en ny rapport fra FN-organet UNRWA. Rapporten viser, ifølge Reuters, at Israel har arrestert palestinske FN-ansatte og tvunget dem til å komme med falske innrømmelser om at de bisto Hamas under angrepet 7. oktober.

Også noen grunnleggende tall fra 7. oktober-angrepet synes å ha gått norsk debatt hus forbi. France 24 opplyser at de endelige tallene viste at det ikke var 1400 mennesker, slik det først ble kommunisert i mediene, som ble drept da Hamas og deres samarbeidspartnere krysset grensen fra Gaza til Israel 7. oktober. 

Israels NAV, Bituah Leumi, oppga i midten av desember navn på 695 drepte israelske sivile, inkludert 36 barn, samt 71 ikke-israelere, de fleste thailandske arbeidere. I tillegg ble 305 israelske soldater drept, oppløyser France 24.

Av de omtrent 250 fangene Hamas med samarbeidspartnere tok med seg tilbake til Gazastripen, ble 110 løslatt ved siste utveksling i november. 

Mer enn Hiroshima

I løpet av de fire første månedene slapp Israel mer 45.000 bomber, de fleste «ikke-guidede» (dumme), over Gazastripen. Dette betyr 65.000 tonn med bomber over et område litt større (365 kvkm) enn Trondheim kommune (321 kvkm). 

De to millioner palestinske innbyggere på Gaza, hvorav omtrent halvparten barn, har slik fått sluppet fire ganger så mye høyeksplosiver over seg som USAs atombombe (tilsvarende 15.000 tonn TNT) over Hiroshima i 1945.

Matjakt: 7 år gamle Rafat Yacoub har vunnet kampen om noe brød, etter å ha stått i kø sammen med hundrevis av andre i Rafah. Foto: Ahmed Al-Kabariti, Utrop.

Konsekvensene på Gazastripen er enorme: På denne nettsiden har tv-kanalen Al-Jazeera publisert navn og alder på hundrevis av drepte palestinske barn – fra nyfødte til 1-åringer, 2-åringer, 3-åringer, 4-åringer, 5-åringer osv. Alle er drept siden 7. oktober. I tillegg kommer om lag 400 palestinere som er blitt drept av Israel på okkuperte Vestbredden i samme periode, inkludert 102 barn, opplyser ReliefWeb.

Norske våpen fra Nammo

I tillegg til de offisielle og navngitt drepte, kommer de tusenvis av savnede. Hvorav de fleste mest sannsynlig er døde, begravet under ruinene av et teppebombet Gaza. Over 80 prosent av alle bygninger er ødelagt. Og så er det de over 69.000 rapporterte sårede – flere av dem barn som har måttet amputere armer og ben.

Nylig uttalte FNs leder av komiteen for barns rettigheter (CRC), Ann Skelton, følgende om konsekvensene for de over 1 million barn som har overlevd i krigssonen til nå: «Alle barn som lever på Gazastripen har mistet sin barndom. De er traumatisert og vil for alltid leve med permanente skader på sin mentale helse.»

Det kan være vanskelig å forstå hvordan den ytterliggående statsministeren Benjamin Netanyahus krigføring de siste fire måneder skal sikre mer fred for Israel fremover. Familiene til de israelere som er tatt til fange av Hamas, er da også de som sterkest ivrer for en umiddelbar våpenhvile. Det samme gjør jødiske organisasjoner som Jewish Voice for Peace i USA og den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.

Begge protesterer kraftig mot krigsforbrytelser og overgrep mot palestinske sivile – inkludert på okkuperte Vestbredden.

Feil i VG

I en slik situasjon er det uheldig hvis det publiseres misvisende og villedende informasjon i norsk offentlighet. Noe av det underligste vi har sett, er kommentarene i VG fra Hanne Skartveit, som inntil nylig var politisk redaktør i avisen. 28. oktober fikk hun på trykk kommentaren «Bestialitetens historier», der hun rapporterer fra en lukket pressevisning på den israelske militærbasen Glilot utenfor Tel Aviv. Hun og de andre journalistene fikk ikke ta bilder eller opptak, men ble vist det som skal være videoer fra «Hamas-terroristenes kameraer».

Midt under den mest intense bombingen av Gaza by, skriver Skartveit: «Israel er opptatt av å få frem at det de nå står overfor, er noe helt annet enn det de har opplevd tidligere. Dette er ikke soldat mot soldat. Dette er ikke krig. Det er terror.»

Og hun konkluderer slik: «For israelerne vil 7. oktober for all fremtid være datoen da mørket la seg over landet. Som amerikanernes 11. september.»

Men her svikter sammenligningen totalt. For da USA ble terrorangrepet av Al-Qaida 11. september 2001, da omtrent 3000 uskyldige ble drept, allierte USA seg med den afghanske Nordalliansen for å styrte Taliban-regimet i Kabul. De brukte en snau måned på å planlegge angrepet på Taliban.

Og allerede 18. september 2001 besøkte president George W. Bush Det islamske senter i Washington D.C. og gikk tydelig ut og sa at krigen ikke var mot muslimer og islam, siden «islam står for fred», i motsetning til Al-Qaida. Bush advarte også mot hatkrim mot kvinner som bærer skaut («hijab»).

293 rabbinere for fred

Uttalelsene fra Bush etter 11. september står i kontrast til statsminister Netanyahu etter 7. oktober. For Netanyahu unnlot å alliere seg med Palestinas president Mahmoud Abbas (Fatah, del av PLO) og de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah, på Vestbredden, mot Hamas på Gazastripen. 

Ja, The Times of Israel rapporterte 8. oktober, slik The New York Times gjorde noen uker senere, at det er Netanyahu og hans ytterliggående regjering som i mange år har bygget opp Hamas. Målet har gjennom flere år vært å svekke Abbas, Fatah og det fredelige arbeidet for en egen palestinsk stat.

I Norge har Ervin Kohn, tidligere nestleder i Antirasistisk Senter og inntil 2023 forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, de siste månedene kommet med en rekke kontroversielle utspill. Redd Barna, ved generalsekretær Birgitte Lange, måtte 10. februar skrive innlegget «Hvorfor underdrive barns lidelser i Gaza?», for å svare på Kohns uttalelser om at mange av de drepte barna på Gazastripen ikke har vært barn og sivile.

Kohn uttalte også til Klassekampen: «Det å beskylde Israel for folkemord er demonisering. Det er åpenbar antisemittisme.»

En slik uttalelse står i strid med hva en lang rekke jødiske teologer i USA, Israel og Europa uttaler. Hele 293 rabbinere har til nå undertegnet oppropet 20. oktober 2023, der de tar til orde for våpenhvile. Rabbinerne protesterer mot at «USAs og Israels regjeringer utnytter vår sorg for å rettferdiggjøre massiv vold rettet mot Gazas befolkning» (lenke til Rabbis4Ceasefire-uttalelse). 

Det gir ingen mening å kalle kritikk av høyreekstreme politikere, som i Netanyahus regjering, for «demonisering». Og rabbinerne sto neppe for «åpenbar antisemittisme» da de 25. januar kom med en uttalelse til støtte for FN-domstolen (ICJ) og dens etterforskning av Israels regjering for folkemord.

Om ikke annet fikk Karpes stjernemusiker Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid publisert kronikken “Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene” i Aftenposten i slutten av februar. Men igjen og igjen ser vi hvordan norske medier ikke klarer å skille mellom antisionisme og antisemittisme.

«Vi ruller ut Gaza Nakba»

Fordummingen i norske medier er ekstra påtagelig under den pågående bombingen av Gazastripen. Allerede 12. november omtalte israelske medier, som Haaretz, følgende uttalelse fra Israels landbruksminister, Avi Dichter (Likud), som også er medlem av landets sikkerhetskabinett: «Vi ruller nå ut Gaza Nakba (…) Gaza Nakba 2023. Det er slik det vil ende.»

«Nakba» er det arabiske ordet for «Katastrofe». Noe som refererer til fordrivelsen av over 750.000 palestinere da USA og europeiske land fikk opprettet staten Israel våren 1948. I 75 år har disse palestinerne blitt nektet å få komme tilbake, i strid med folkeretten. 

På en pressekonferanse noen dager tidligere hadde da Netanyahu allerede uttalt, på spørsmål om de som nå har flyktet fra Gaza by kan vende tilbake: «Nei, jeg tror ikke det. Jeg har sagt at jeg vil ha full sikkerhetskontroll. Gaza må bli demilitarisert. Jeg tror ikke tilbakevending er et realistisk mål, jeg sier det rett ut.»

Norges største avis, VG, har ikke nevnt verken Dichter eller ordet «nakba» i sin papirutgave etter 7. oktober. I VGs nettutgave er heller ikke «nakba» nevnt på redaksjonell plass, med unntak av at avisen ett sted siterer en tekst med en oppramsing fra artistene Magdi Omar og Chirag Patel i Karpe. 

Så det stemmer at «dagen blir ikke den samme uten» VG. For dagen blir nok bedre, og leserne mer opplyst, hvis man isteden leser hva rabbinere og israelske aviser skriver.

Matsøk: De tre søstrene Layan (7 år), Fulla (9) og Lama (6) Mussabeh står i kø for å få mat av en hjelpeorganisasjon i Rafah, sør på Gazstripen. Foto: Ahmed Al-Kabariti, Utrop
Foto : Ahmed Al-Kabariti