– Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme

Wibye har skrevet fem bøker, hvorav to om Midtøsten, og har lang erfaring fra regionen. Han advarer mot at vi ikke forstår den rollen islam spiller.

– Islam er en ideologi skreddersydd av presteskapets ambisjoner om makt over befolkningen, sa han til Norge IDAG.

Om utgivelsen skriver Gyldendal forlag:

– I Midtøsten midt iblant oss beskriver Wibye hvordan særlig tre regimer – Egypt, Saudi-Arabia og Iran vanskeliggjør integreringen av muslimer i Europa. Iranske regimetilhengere, egyptiske ekstremister og det saudiske presteskapet har stått bak en massiv propagandakampanje for radikal islam i de europeiske innvandrermiljøene. Som resultat har moskeer også i Norge aktivt motarbeidet verdier som likestilling, menneskerettigheter og demokrati.

– For å være bedre rustet til en offentlig meningsutveksling, og for å kunne håndtere integreringen, trenger vi mer kunnskap om historie, tradisjoner, holdninger og kultur i Midtøsten. Midtøsten midt iblant oss er en brannfakkel av en bok, som garantert vil føre til debatt – og innsikt.

– Et tilbakeslag er i gang

Overfor Utrop er han soleklar på hva som kan bli utviklingen i Europa om det han kaller radikal islamisme ikke får et motsvar fra etablissementet.

– Vi ser at politiske krefter til høyre for den parlamentariske høyresiden allerede har begynt å få en større oppslutning.

Wibye bruker bevisst begrepet for å beskrive høyreradikale og høyrepopulistiske partier og begevelser.

– Når vi snakker om ytre og ytterste høyre så tenker jeg Hitler og Mussolini, og Nordiske Motstandsfront. Når vi snakker om høyrepopulisme tenker jeg på partier til høyre for høyresiden og sentrum-høyre, sier han til Utrop.

Han viser blant annet til situasjonen i Frankrike, hvor salafisme (en form for radikal islamsk ideologi) har fått stadig flere tilhengere.

– Undersøkelser viser jo blant annet at flere unge franske muslimer mener sharialovgivning bør stå over fransk lov, noe som er en skremmende utvikling. At man ikke respekterer vertslandet lover. Hvis du får en stadig mer islamisme, så vil det samtidig styrke høyrekreftene på motsatt side. At det vil komme en motbevegelse er nesten naturlig.

Militær bakgrunn

Wibye er født i Moss, og har i tillegg til en årelang diplomatkarriere også vært innom i militæret, og oppnådde graden løytnant, pluss to år på Forsvarets høgskole.

– Tilbake i det sivile livet tok jeg utdanning, og ble sivilingeniør. Alle brødrene mine, samt min svoger er ingeniører. Moss er kjent som en industriby, og jeg tror det muligvis påvirket yrkesvalget.

Første møte med den store verden

Wibye tok utdanningen sin på NTH og jobbet i tillegg som forsker. Likevel var ikke han helt tilpass.

– Jeg fant ut etterhvert at hverken ingeniør- eller forskerfeltet var noe for meg. Jeg så en annonse hvor Utenrksdepartementet søkte etter folk, og begynte å jobbe i utenrikstjenesten. Her fant jeg meg til rette.

Utenrikstjenesten var likevel ikke Wibyes første møte med flerkultur.

– Som unggutt fikk jeg et stipend for å gå på kostskole i England i to år. Skolen var ganske tøff, man måtte tidlig opp om morgenen og jobbe hele dagen. Kostskolen gjenspeilet det britiske imperiet, med folk fra de tidligere koloniene, blant annet India.

Rett i den kalde krigen

I 1976 fikk Wibye sitt første post, i Warszawa i Polen. Et Polen som den gang lå bak jernteppet.

– For meg var dette et større kultursjokk. Som fraskilt 29-åring fra trygge Norge kom man tett inn en “spy vs. spy”-tilværelse. Jeg husker også at alle gikk rundt med bager, i tilfelle det kom inn varer fra Vesten man kunne kjøpe. Og så var det køer overalt.

Wibye var også utstasjonert i eks-Jugoslavia noen år.

– Her var det langt mer liberalt. Myndighetene avlyttet telefonen, og fulgte etter oss av og til. Jeg lærte meg også språket, og ble veldig glad i Balkan.

Siste post i Saudi-Arabia

Wibyes siste post var i Saudi-Arabia, fra 2009 til 2014.

– Alle tror jeg hadde det forderdelig, men det var ikke tilfelle. Utfrodringene var heller jobbmessige. Jeg hadde hele tiden følelsen av at jeg stanget mot en vegg. Jeg opplevde saudiske myndigheter som lite interesserte i å starte samarbeidsprosjekter. Jeg syntes det og var vanskelig å få til dialog angående menneskerettighetsbruddene som pågikk i landet.

Wibye var ambassdør i landet før Mohammed Bin Salman overtok styringen i 2019, og gjennomførte flere liberale reformer i det strengt muslimske kongeriket.

– Jeg vil ikke kalle det liberale reformer, men heller endringer i det sosiale livet. Yngre har fått mindre stramme regler på ting som kontakt med det motsatte kjønn. Samtidig har det skjedd en innstramning av politiske rettigheter. Både islamister og sekulære i opposisjon til systemet kastes nå oftere i fengsel. Saudi-Arabia er veldig langt fra et liberalt demokrati, og politiske partier er fortsatt forbudt i landet.

Utvikling av et kritisk syn på islam

I sin tid som ambassadør i Kairo (Egypt) og i Saudi-Arabia utviklet Wibye sitt nåværende kritiske syn på politisk islam, islamisme.

– I den tiden jeg var i Egypt hadde man fortsatt en versjon av islam som var nokså liberal og tolerant. Folk kunne drikke og feste, og kvinnene gikk uten hijab. Så på den tiden, på 90-tallet hadde jeg et syn som tilsvarte dette. Så mens jeg var utstasjonert i Skopje i 2001, opplevde jeg det kosovoalbanske miliære opprøret mot de makedonske myndighetene. For min del var dette det første møtet med radikale islamister, som ikke passet inn i det bildet jeg hadde av muslimer fra min tid i Kairo.

– Så kom jeg til Saudi-Arabia, hvor det ikke var liberalt overhodet, hvor det var strengt og folk ble henrettet “en masse”. Folk kunne bli henrettet for alt mulig, selv for anklager om svart magi. Imamene hadde den gang enda større makt, i tillegg til et religiøst politi som var helt forferdelig. Hvis man satt med en kvinnelig kollega på et offentlig sted, kunne dere risikert å bli arrestert og dømt til piskeslag for usømmelighet. Ikke noe konserter, ikke noe kino, ikke noe kulturliv. Folk skulle jobbe, gjerne gå i butikken eller restaurant, men da i kjønnssegrerte rom.

Uten oljepenger, ingen radikal islamversjon

Etter å ha sett det saudiske samfunnet fra innsiden av er Wibye klar i sitt syn, noe han har tatt opp i alle sine utgivelser.

– Uten oljepengene hadde ikke Saudi-Arabia kunnet eksportere sin versjon av radikal og jihadistisk islam, salafisme. De hadde ikke klart å radikalisere islam og muslimer, slik de har lykkes med, og det hadde vært mye mindre terrorisme enn det vi har opplevd de siste årene. For uten dene ideologien har ikke hat eller terrorisme noe grunnlag.

Vanskeliggjøring av integrering

I sin siste bok er Wibye opptatt av hvordan radikal ideologi er med på å vanskeliggjøre integreringen av muslimer i Vesten.

Han mener at spesielt kunnskap om denne type innvandringen kan lettere belyse problemene og være med på å gi løsninger.

– Vi har en politikerklasse som helt klart mangler kunnskaper om dette temaet. Videre kan vi spørre oss om hvorfor vi i det hele tatt skal sette oss inn i islam og islamsk kultur. Svaret gir seg selv, i og med at antallet muslimer i Norge og Europa er stadig økende. Våre politikere må innse at islam er mangefasetert, både en krigens og en fredens religion.

– Så ligger det også et potensiale at enkelte innvandrermiljøer vil bli så store og godt organiserte at de har potensialet til å bli en politisk maktfaktor.

Kan radikaliseringen dempes?

For Wibye ligger håpet i at radikaliseringen, om ikke stoppes, så ihvertfall dempes.

– Kanskje kan dette rulles tilbake, slik at islam, istedenfor å gjøre Europa islamsk, blir selv mer europeisk, mer tolerant og mer liberal. At islam blir en privatsak, og at muslimer, også som oss kristne, kan leve som de vil.

Han mener da at en liberaliseringsprosess må skje internt.

– Her må man se på de gamle og nye versene i Koranen, og særlig se på “sverdversene” som blant annet befaler “om å drepe de vantro”. Nye fortolkninger, som gjør islam mer fredelig og tolerant, er mulig å få til, som blant annet man har fått til på Balkan og bektashi-bevegelsen.

– Selv vet jeg ikke hvordan en slik omfattende liberalisering og reformasjon vil kunne gjennomføre. I kristendommen var dette en århundrelang, og til tider blodig prosess, blant annet gjennom Tredveårskrigen (1618-1648). Likevel førte det til at de sekulære kreftene overtok den politiske styringen i store deler av Europa. Så kom renessansen, og Europa opplevde en oppgangstid, kulturelt og politisk.

Land som fremmer en lettversjon av islam

– Land som Aserbajdsjan og Malaysia kan være sammenliknbare i dag, for dette er land som har kommet i gang med å bygge opp en egen og “avslappet” form for islam. Her kan vi snakke om en gradvis religiøs liberalisering som en motvekt til radikalismen, som ødelegger livet til vanlige muslimer, og som gjør at folk skjærer alle over en kam.

Samtidig ser han seg ferdigskrevet om islamisme.

– Så langt har reaksjonene vært positive. Formålet med alle disse utgivelsene har også vært å bekjempe et radikalt segment. Likevel, skal jeg utgi nye bøker så vil det handle om noe annet.