Foto: (Illustrasjonsbilde) Ivan Samkov / Pexels
– Dette er en viktig rapport, som gir oss sentral kunnskap i arbeidet med å bekjempe rasisme. Vi vet at rasisme er svært skadelig for fysisk og psykisk helse, og denne rapporten forteller oss noe om hvor skoen trykker, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.
For torsdag ble en ny rapport fra Proba samfunnsanalyse lagt frem på et seminar på Litteraturhuset i Oslo i anledning FNs dag mot rasisme. Den gir et bilde over barn og unges opplevelser med rasisme i Norge.
En høy andel barn og unge med bakgrunn fra Afrika, Asia og Midtøsten utsettes for flest rasistiske ytringer og forskjellsbehandling, viser rapporten som er laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektorartet (Bufdir). Det er på skolen, sosiale medier og i idretten det skjer mest. Svært mange er ungdom med norsk-afrikansk bakgrunn.
I rapporten kan vi lese at unge med rombakgrunn opplever at butikkansatte ber om å sjekke posene deres, skriver Utdanningsnytt torsdag. Jødiske ungdommer må svare for krigen i Midtøsten, og samiske ungdommer sier rasisme og negative kommentarer forekommer overalt, særlig på bygda og spesielt i kommentarfelt på Facebook.
Bjørshol mener rapporten trekker frem ny innsikt i erfaringene til unge jøder, romer og samer.
– Her har vi lite kunnskap fra før. Disse gruppene blir ofte glemt i både kunnskapsinnhenting og arbeid med tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering.
Under lanseringen tok direktøren selvkritikk på at kun to av fem nasjonale minoriteter fikk dele erfaringer i rapporten. Romani, skogfinner og kvener er ikke blitt spurt i rapporten.
Skolen viktig for å bekjempe rasisme
Ungdommen ser på skolen som en viktig plass for å bekjempe rasisme. Torsdag publiserte Utrop et intervju med Antirasistisk senter og den minoritetspolitiske tenketanken og stiftelsen Minotenk, som peker på det samme. For i likhet med de, mener barn og unge at det er behov for bedre opplæring og etterutdanning for lærere, samt bedre varslingsrutiner.
Barn og unge ønsker at aktører i helse- og omsorgstjenesten, frivillige organisasjoner og bruk av ulike digitale tjenester kan gjøre det lettere å be om hjelp, og vil ha flere arenaer der de kan spørre om hjelp når de opplever rasisme – og bli tatt på alvor.
Flest med norsk-afrikansk bakgrunn
Det er barn og unge med afrikansk bakgrunn som opplever mest rasisme, ifølge rapporten. 71 prosent av de spurte, sier de har opplevd å få rasistiske ytringer på minst én arena det siste året.
Men andelene var også høye for dem med bakgrunn fra Midtøsten og Asia, med 64 og 63 prosent som opplever forskjellsbehandling grunnet etnisk bakgrunn, hudfarge, livssyn og religion.
Norge fikk mandag kritikk fra FN, som sier de er bekymret for rasisme mot mennesker med afrikansk opphav. Rapporten skal tas på alvor, uttalte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) da rapporten ble lagt frem. Probas rapport inngår i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering som ble lagt frem i november 2023, skriver Utdanningsnytt.
– Man blir redd for å bli beskyldt for å beskylde andre
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) var også tilstede da rapporten ble
– Den vanligste reaksjonsformen når barn utsettes for rasistiske ytringer, er å ignorere dem eller late som ingenting, viser Probas ferske undersøkelse. Det som skjer da, er at man ikke tør å snakke om dette. Man blir redd for å bli beskyldt for å beskylde andre for rasisme, sa likestillings- og kulturminister Lubna Jaffrey (AP), ifølge Utdanningsnytt.
Andre funn i rapporten
- Sterk sammenheng mellom de som har hatt dårlig råd i oppveksten og opplevd rasisme.
- Norskfødte med innvandrerforeldre opplever mer diskriminering enn unge som selv har innvandret til Norge.
- De vanligste reaksjonsformene for barn og unge er å ignorere og late som ingenting når de blir utsatt for rasistiske ytringer.
