Foto: Marco Heyda
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn legges frem for andre gang, med resultater fra kulturbruksundersøkelsen 2023.
Tallene kunne vise at barn og unge med innvandrerbakgrunn leser mest bøker på fritiden.
– De som er aller ivrigst på å lese bøker i befolkningen er jenter med innvandrerbakgrunn. Ni av ti jenter i alderen 9 til 15 år leste en eller flere papirbøker i 2023, og de leste i snitt 18 bøker i året, sier statistikkansvarlig Fam Vivian Bekkengen i Statistisk sentralbyrå.
Sammenlignet med hele befolkningen var det også vanligere at personer med innvandrerbakgrunn leste e-bøker, med tre av ti som har lest en e-bok i løpet av det siste året. Blant befolkningen som helhet var det to av ti som hadde lest en e-bok i løpet av de siste 12 månedene.
– Selv om papirbok fortsatt er den mest leste bokformen, er det også en del barn og unge som leser e-bøker. En av tre barn med innvandrerbakgrunn i alderen 9 til 15 år leste en eller flere e-bøker i 2023, som er betydelig høyere enn samme aldersgruppe i befolkningen som helhet, forklarer Bekkengen.
Er også mest på biblioteket
Unge og barn er også de som bruker biblioteket mest. 85 prosent av barn og unge med innvandrerbakgrunn i alderen 9 til 15 år hadde lånt en eller flere bøker fra folkebiblioteket det siste året i 2023.
– Etterfulgt av kino var folkebibliotek det mest besøkte kulturtilbudet blant 9 til 15-åringer med innvandrerbakgrunn. Det var jentene i denne aldersgruppen som både leste mest bøker og besøkte folkebiblioteket mest i 2023, sier Bekkengen.
Innvandrere bruker også biblioteket i større grad til å lese bøker og aviser, låne PC-utstyr, være sosiale og til å slappe av.
– De eldste aldersgruppene var dessuten oftere på biblioteket for å bruke internett enn de yngre aldersgruppene. Blant innvandrerbefolkningen var det også en økning i digitale bibliotekbesøk fra 2021 til 2023 i alle aldersgruppene, og spesielt blant de over 67 år, ifølge Bekkengen.
Kan bekrefte trenden
Veronica Salinas, litteraturformidler utvikling og mangfold i Norsk barnebokinstitutt (NBI), sier til Utrop at trenden kan bekreftes.
Instituttet har blant annet hatt litteraturformidling til ungdom med kort botid i Norge, viser hun til.
– Lesingen tillot oss å opprette et symbolsk rom, hvor vi fikk oppleve at å leve blant flere språk og kulturer kan være veldig rikt og vakkert. Et rom hvor vi kunne si det som ellers ikke så lett kan sies.
Ungdommene som har gått gjennom workshop`ene til NBI bor i Norge med enten bare en eller ingen forelder.
– Vi snakker om ungdom som trenger masse omsorg og trygghet. Lærerne og jeg reflekterte over at det virket som om møtene våre ble steder med omsorg, glede og trygghet. Litteraturen ble et fang, som den franske sosialantropologen Michèle Petit ville ha sagt.
Lesing på unge og barns premisser
Salinas mener en slik satsing på barns premisser skapte mer leselyst.
– Litteraturen ga oss kontekst, nærhet, den skapte en relasjon og en mulighet til å sette ord på verden og erfaringer. Alle delte. Alle fikk ros. Alle fikk være med slik som vi var. For at dette kunne skje, måtte jeg som formidler være tilbakeholden med tolkning av tekstene og åpen for ungdommenes innspill.
Leseopplevelsen var lagt opp slik at barna og ungdommene skapte et eget landskap og rom.
– Et rom der vi kunne være nære, le, hvile og tegne våre konturer, begynne å spore vår egen vei og løsrive oss fra andres diskurs, fra familie eller sosiale forventinger.
