- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Elmi flyktet fra Somalia som treåring. Nå er hun kåret til årets debutant i Danmark, skriver Bonnier Norsk Forlag i en pressemelding.
Tre norske storforlag kjempet om rettighetene til den debutprisvinnende diktsamlingen Barbar [Taushetens objekt], som har fått massiv oppmerksomhet i Danmark. 12. april ble boken lansert på norsk, og 17. april ble Elmi invitert til et stort arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Her kunne publikum høre henne i samtale med poet og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali.
Sparker til ytre høyre og venstresiden
Elmi kom til Danmark som flyktning fra borgerkrigen i Somalia da hun var tre år, og skriver om brutte familiebånd, rasisme, radikalisering og hvite middelklasseprivilegier.
Utgivelsens siste del tar for seg guttene som blir ekskludert og fremmedgjort, og hvordan samfunnet ser på dem. Det er et spark både til de høyreradikale og til en venstreside som snakker på deres vegne, men aldri inviterer dem inn.
Barbar [Taushetens objekt] er også en bok om det å være lesbisk i et muslimsk miljø. Gjennom intense og melankolske dikt skildres kjærligheten til en kvinne jeg-et er forelsket i, mot et bakteppe av kulturforskjeller, religion og språkets begrensninger.
– For meg har det vært lett å håndtere den store oppmerksomheten utgivelsen har fått. Jeg har hatt et godt nettverk rundt meg, og som har stor betydning for min karriere, sier hun til Utrop.
Elmi skriver på somalisk, engelsk og dansk.
– Å være flerspråklig er ingen utfordring for meg. Noe av diktene må skrives på et spesifikt språk, siden det vil komme naturlig ut.
Vokste opp i en seksbarnsfamilie
Overfor Utrop beskriver hun sin oppvekst som det som ofte sees som “erketypisk” av majoritetssamfunnet, om enn ikke helt.
– Vi var en seksbarnsfamilie i en leilighet i forstad i Ålborg. Samtidig var vi en ganske spesiell familie. Jeg husker en oppvekst med mye kultur. Vi gikk ofte på muséer , og mor og far leste somalisk poesi. Vi så også mye på tradisjonell teater.
Hun husker et familieliv med mye kjærlighet og omsorg.
– Jeg husker egentlig barndommen min som full av glede og moro. Når alle andre familier reiste på sommerferie, noe vi ikke kunne gjøre grunnet økonomien, fant vi på masse lek og sprell. Vi var en oppfinnsom søskengjeng.
Ingen kulturtvang
Hun husker også sin oppvekst som ganske fri for foreldrepress.
– Vi ble aldri tvunget til å følge religionen eller kulturelle skikker. Om det var noe i nærheten, så kom det heller som en kjærlig oppfordring. Søskenene mine og jeg gikk også på koranskole, fordi det var et sted hvor vi som barn følte oss godt ivaretatt. Hvor det var plass til læring, men også mye lek.
Somalisk som et poetisk språk
Som ungjente hadde Elmi lært seg å memorisere store deler av koranen.
– Jeg kan på en måte si at jeg følte kjærlighet til boken.
– At du hadde en familie som var opptatt av lesing og teater, ga det deg et push til å selv bli forfatter og dikter?
– Ja, jeg tror det. Jeg tenker både hjem og skole kan påvirke. Så handler det også om at somalisk er et poetisk språk, på samme måte som arabisk. Somalisk har også en århundrelang poetisk tradisjon. For meg har det nesten vært naturlig å ende opp som dikter.
Skeiv tematikk
I sin nyeste utgivelse Barbar tar hun blant annet opp skeivhet innenfor et islamsk kontekst.
Elmi selv mener at hun ikke har kommet ut gjennom sin diktning.
– Først og fremst er jeg menneske og dikter, som liker å vise frem et skeivt kjærlighetsspråk i diktene, for det gjenspeiler den jeg er.
I Vesten har man ofte rigide seksuelle kategorier, mens i andre kulturer så er seksualitet noe mer flytende, tenker hun videre.
– Vi ser jo ofte at i ikke-vestlige kulturer så skaper skeive egne “communities”. Men egentlig kan man si at dette er videreføring av gamle tradisjoner, som spesielt fantes i en del afrikanske samfunn før kolonialismen. Egentlig burde min identitet være likegyldig.
Legningens politisering
En uheldig effekt av en slik kolonial og post-kolonial arv på seksualitet kan man se i hvordan legning har blitt politisert, mener hun.
– Her handler det om en nesten blind tro på fornuftsbasert tankegang, som har blitt fremmet gjennom vestlig kultur. Vi ser blant annet at tro og seksualitet blir satt opp mot hverandre. Eller f. eks. at seksualitet blir satt opp mot etnisitet. At noen kan si at det å være somalier og skeiv er gjensidig utelukkende.
Identitet under press
Som dikter er Elmi også en offentlig stemme, og ser at flerkulturelle danskers identitet er under press fra ulike kanter.
– Og derfor kommer jeg med spark til ulike sider i politikken. Jeg har selv sett hvordan andre føler dette presset, og hvordan jeg selv må forholde meg til dette. Så mine dikter er helt klart personlige.
Elmis erfaringer har bakgrunn i sin egen skeivhet, samt det å være mørkhudet, kvinne og mer opprinnelse fra en muslimsk kultur.
– Fra det danske majoritetssamfunnet vil jeg oppleve et press om å være “integrert”. I Danmark har det høyrenasjonalistiske og rasistiske diskurs, som har eksistert i flere tiår, kommet lenger enn mange andre steder. Innad i det islamske miljøet opplever jeg et annet type press, som handler om den sosiale måten man praktiserer islam på. En sosial form for islam som er klassefokusert og ekskluderende. I tillegg blir også “den skeive sak” bevisst brukt for å fremme høyrenasjonalisme.
Altenativer til en identitær tankegang
– Hvilke narrativer kan man hente for å motstå identitære impulser, som finnes både på ytre høyre og ytre venstre?
– I forhold til seksualitetsspørmålet kan det være utfordrende, fordi her er identitet ganske viktig. Når det gjelder de andre spørsmålene, kan man hente inspirasjon fra menneskeliggjøring. Spørre seg, hva er mine privilegier, og mine blindpunkter? Hvor blir jeg nektet adgang, hva er mine ressurser? Ha et fokus på identitet som er ansvarlig, hvor man er bevisst på sitt arv, men også åpen for å kjenne andre mennesker og andre menneskesyn. Å gå blindt rundt i verden er inngangsporten til uvitenhet, mistenksomhet, og rasisme.
Som i andre europeiske og vestlige land er den hvite kroppen den nøytrale standarden, mener hun.
– Og det påvirker alt fra seksualitet til identitet. Jeg har alltid vært oppmerksom på tingene som begrenser meg, og derfor alltid vært villig til utfordre disse ting.
Nøyer seg med å åpne folks sinn
Elmi tror ikke diktsjangeren kan være belærende eller opplærende.
– Jeg har heller tro på at dikt kan få folk til å åpne sitt sinn. At man kanskje møter noe nytt i seg selv, eller noe nytt i andre.
Under sitt Norgesbesøk delte hun scene med en annen kvinne med somalisk bakgrunn, Sumaya Jirde Ali. Sistnevnte har opplevd den offentlige debatten mørke side, med voldstrusler. Elmi har ikke vært i nærheten.
– Jeg kjenner til den modige historien hennes. Vi er nok ganske ulike, med tanke på at jeg ikke er samfunnsdebattant. Jeg har aldri skrevet debattinnlegg, men latt diktene mine være en form for kritikk. For meg ville det vært en kjempebyrde å være en samfunnsstemme, og plutselig måtte bli en representant for en hel gruppe. Jeg ville aldri vært representativ for alle somaliere i Danmark, og det ville være uærlig av meg å påta meg en slik rolle.
Stedfortredere for en hel gruppe
– Ofte blir innvandrerpersoner med posisjon sett på som stedfortredere for en hel gruppe. Er dette en tankegang vi må se mer bort fra?
– Jeg vil nok tro dette, for det er flere som blander seg i samfunnsdebatten, men ikke i kraft av en etnisk identitet, men fordi de virkelig vil mene noe. Folk som skriver bøker og stiller opp i intervjuer. Vi må nok oppdatere det bildet man har av “nydanskene” i det offentlige ordskiftet.
Foreløpig er hun i tvil om hun vil lage en oppfølger til denne utgivelsen.
– Jeg tror at jeg tiden fremover vil satse på å overraske meg selv med nye idéer og finne på morsomme utfordringer. Så får vi se hva idéene vil føre til.
Navn: Amina Elmi.
Født: 1994.
Yrke: Forfatter/dikter.
Utdanning: Forfatterskolen (København).
Meritter: Fikk Bogforums Debutantpris i november 2023.