Foto: Privat
- Hvordan samfunnet kan tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser? - 26.11.2024
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
Kjære medlemmer av menneskeheten: Id mubarak til dere alle sammen!
Muslimer i Norge, og i mange andre land, feirer i dag id – slutten på fastemåneden ramadan. Og dagen feires også av alle oss som brenner for inkludering og for alle de fantastiske fordelene vi nyter som resultat av menneskelig mangfold.
Det gjør godt å sitte på t-banen i Oslo i dag og se de mange pyntede og feststemte menneskene i alle fasonger og aldre, duftende av søte parfymer og med blendende hvite shalwaar-khameez strøket med sylskarpe kanter. Eller jeans og et pakistansk sjal hengende løst over skuldrene. Snakkende på alle verdens språk, med hijab, uten hijab, i korte skjørt eller med lange abayaer. Konvertitter, konservative eller de mer avslappede, spisende på en pølse fra Narvesen. Barn og voksne, muslimer og venner av muslimer. Studenter. Gamle og unge. En slags oppsummering av Oslo.
Vi feirer ikke bare id i dag, men også menneskenes mange rariteter og særegenheter – og plassen alle har rett til å ha i Norge
På den måten feirer vi ikke bare id i dag, men også menneskenes mange rariteter og særegenheter – og plassen alle har rett til å ha i Norge. Ikke at denne plassen eksisterer uten friksjon, og ikke at den alltid har vært en selvfølge, men i dag velger jeg altså å bare nyte tilstedeværelsen av den. At det, til tross for at ikke alle ønsker seg denne harmonien, går an å sette seg på t-banen i Oslo og bare være sammen i et fredelig øyeblikk.
Og kanskje kan vi ta denne forsonende opplevelsen med oss inn i dagene, ukene, månedene og årene som kommer også. For ja, vi skal ha levende debatter og vi skal konfrontere hverandre med det vi mener er urett.
Eksistere sammen
Men øyeblikkene der vi helt enkelt kjenner på den gode freden gjør underverker i seg selv. Mange av debattene får liksom en litt hul klang og kommer i bakgrunnen, med dempet volum, når vi tillater oss å bare være. Eksistere sammen. Vi sitter på t-banen, og vi kan være ganske så forskjellige, men vi har det til felles at vi er på vei ett eller annet sted. Og de mange som er på vei til en hyggelig feiring de har gledet seg til gjør at det blir ekstra godt å være i dette rommet i dag.
Når jeg anbefaler alle å nyte våre menneskelige forskjelligheter og snodigheter akkurat i dag når vi feirer id, vil jeg heller ikke bare romantisere og rosemale. Vi har gått en lang vei frem til i dag – og kommer kanskje aldri til enden av den veien. Det er snart 60 år siden de første muslimske innvandrerne begynte å bli en synlig del av det norske samfunnet, omtalt i mediene som fremmedarbeidere. «De fremmede». Og det er 40 år siden i år at barn ved Sagene skole i Oslo ble truet med drap og bomber dersom de viste seg i 17. mai-toget – fordi enkelte mente at det var «for mange svartinger» blant barna.
Vokabularet har heldigvis endret seg noe siden den gangen, men kreftene som ønsker seg et Norge som utelukkende er for etnisk hvite, kristne og heterofile mennesker, som alle har identiske sett med verdier og atferd, er fortsatt merkbare. Og mange nordmenn har det vanskelig fordi de står ansikt til ansikt med disse kreftene gjennom et helt liv. Opplevelsen av å være en eller annen form for minoritet i Norge er fortsatt vond for mange.
Til dere som fortsatt sverger til ideen om at Norge ødelegges av å inkludere flere i definisjonen av begrepet «norsk»: Sett dere på t-banen i Oslo i dag. Bare nyt det. Bare vær der en stund. Ta det inn.
Id mubarak!
