Foto: Scanstockphoto
Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget leverte tirdag innstillingen i representantforslaget om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Forslaget er fremmet av Birgit Oline Kjerstad (SV) og Ingvild Wetrhus Thorsvik (V). De foreslår blant annet å lovfeste en foreldelsesfrist på ti år for tilbakekall av oppholdstillatelser og statsborgerskap.
Forslaget får imidlertid ikke støtte av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og dermed heller ikke i Stortinget.
Rødt og SV: se til Finland og Tyskland
Tobias Drevland Lund (R) er saksordfører for forslaget, og representerer mindretallet i komiteen sammen med SV.
– Rødt mener det er riktig med en foreldelsesfrist slik veldig mange europeiske land, som Tyskland og Finland har. Norge er også et av få land som tilbakekaller statsborgerskapet til folk, sier Lund.
Han understreker at dette er et veldig stort inngrep i livet til den det gjelder, men også familien.
– Og det er en helt unødvendig ressursbruk at utlendingsmyndighetene skal spore opp gamle saker og prøve å finne feil bevisst. Disse menneskene er godt integrert i lokalsamfunnet med nettverk og venner og har livene sine i Norge, sier Lund.
Å straffe folk ved å frata disse statsborgerskap og oppholdstillatelser etter mange år i Norge.
Å straffe folk ved å frata disse statsborgerskap og oppholdstillatelser etter mange år i Norge, mener Lund er unødvendig.
– Det er andre mindre inngripende måter å sanksjonere på. For eksempel gjennom å gi tilleggstid til botid, bøter eller andre reaksjonsformer. Særlig i de tilfellene der barn er involvert er dette viktig, sier han.
Han mener også at stortingsflertallet er mer opptatt av innvandringsregulerende hensyn enn andre menneskelige hensyn.
– Det er håpløs markeringspolitikk. Mange av disse menneskene er også fra land som har borgerkrigslignende tilstander. Og da kan vi ikke garantere for sikkerheten deres hvis de blir sendt ut av landet, sier Lund.
SV og Rødt henviser også i innstillingen til en ny doktorgrad av Simon Roland Birkvad. Han har forsket på de menneskelige konsekvensene av å gå gjennom en tilbakekallssak av statsborgerskap. Da vi intervjuet Birkvad tidligere i måneden, sa han at prosessen har store menneskelige og sosiale konsekvenser, uavhengig av utfallet. Dette påvirket hele familier og grupper. Og vanlige følelser var frykt, uro, slitasje, utmattethet, og en eksistensiell følelse av å miste sin plass i verden.
– Jeg mener forskningen viser behovet for at man endrer lovverket her, og ikke holder på som man har gjort alt for lenge, sier Lund.
Frp: «juks og bedrageri alltid uakseptabelt»
Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er opptatt av en rettferdig asylpolitikk som ivaretar asylinstituttet, ifølge innstillingen.
«Flertallet mener det er uheldig om personer som for eksempel aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet vil få beholde norsk statsborgerskap med uriktig identitet. Dette er også grunnen til at flertallet mener det vil være uheldig med en saksbehandlingsfrist i tilbakekallssaker.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ta fra personer statsborgerskap og oppholdstillatelse når noen gir uriktige opplysninger til myndighetene.
«Det er viktig at UDI prioriterer disse sakene, slik at det ikke oppfordrer flere mennesker til å gi uriktige opplysninger». Og videre: «Disse medlemmer mener at man ikke kan akseptere juks og bedrageri selv om det er barn involvert. Det ville ført til en farlig praksis der personer med barn kan jukse seg til opphold i Norge uten konsekvenser hvis eller når det blir avdekket», står det i innstillingen.
Saken skal debatteres og behandles i Stortinget 30. april.
