- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Gunaratnam leverte inn nylig et forslag til Arbeiderpartiets programkomité om at Ap skal gå inn for å tillate religiøse hodeplagg i politiet.
Hun mener Norge ikke har råd til å tape representasjonen av muslimer i politiet.
– Det er tillatt med hodeplagg i militæret. Du kan dø for landet ditt med hijab, men ikke beskytte nærmiljøet ditt, sier Gunaratnam til Aftenposten.
I samme artikkel er Maria, som er norskfødt muslim, også intervjuet. Hun vil gjerne tjenestegjøre i politiet, men føler hun ikke kan utføre yrket, hvis hun må ta seg et hodeplagg som er tilknyttet hennes religion.
Argumentet for er at troende muslimske kvinner ikke skal føle seg ekskludert fra å tjenestegjøre i politiet. Argumentet mot er det sterke hensynet til livssynsnøytralitet.
Som etat med rett på voldsmonopol har politiet vedtatt sterke regler om religionsnøytrale uniformer. Politifolk skal først og fremst representere politiet i en tjenestesituasjon, ikke vise kjennetegn til religiøs, politisk eller andre former for tilhørighet.
Nygammel debatt
Utspillet åpner opp en nygammel debatt, som har sirkulert i flere år.
Hijabdebatten i 2008-09 startet med Sandnes-kvinnen Keltoum Missoum, som sendte et brev til daværende politidirektør Ingelin Kilengreen med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen. Justisdepartementet holdt nesten på å tillate plagget 2009, men snudde like før.
Saksgangen var følgende:
I januar 2009 behandlet regjeringen et regjeringsnotat fra justisministeren som gikk inn for at uniformsreglementet skulle endres. 4. februar la Justisdepartementet ut en pressemelding hvor man besluttet at uniformsreglementet skulle endres. Vedtaket ble møtt av hard kritikk fra både opposisjonen, fra regjeringspartienes egne rekker og av lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. 20. februar kunngjorde eks-justisminister Knut Storberget at regjeringen ville legge bort saken.
Nå er spørsmålet om Gunaratnam får med seg hele partiet på nytt og kan starte en ny prosess. For Gunaratnam vil jobben fremover bli todelt, hvor hun på den ene siden vil måtte ta opp internt inn Oslo Ap og Ap på landsbasis, og hvor hun etterhvert må få med seg opposisjonen med på et eventuelt vedtak. En mildt sagt formidabel oppgave.
Kritikk, men også ulike syn
For i opposisjonen er det religionsnøytralitetsargumentet som fremheves av flere som er kritiske til utspillet. En av disse er Høyres Mari Holm Lønseth.
– Politiet skal være nøytralt, uten religiøse eller politiske symboler. Derfor skal det ikke være lov med sivile plagg for politiet. Det gjelder også hijab. At politiet er nøytralt, bygger tillit til hele befolkningen, uansett hvorfor du tar kontakt med politiet og hvilken bakgrunn du har. Tillit til politiet er et ufravikelig prinsipp, sier hun til Politiforum.
Også norsk-finne og samfunnsdebattant Sanna Sarromaa er kritisk i et innlegg i Minerva:
– Nettopp i pluralistiske samfunn trenger vi nøytrale og sekulære representanter for staten.
I Vesten er det også ulike syn på saken. Enkelte politidistrikter i USA og Storbritannia tillater at politikvinner kan bruke plagget, mens land som Nederland tillater ikke dette.
Her hjemme er det inntil videre klart at religiøse effekter ikke skal synes på uniformen. Men hva kan sees som synlig? I 2012 ble en politimann intervjuet av Dagsavisen, som gikk med kristen frimurerring under partruljering. Uniformsreglementet ville, ifølge han, ikke anse frimurerringen som en uniformseffekt.
Kan åpne opp for flere
En bivirkning er at hvis Gunaratnam får med seg egne politiske likesinnede i Ap, og overbevist stortingsflertallet, så vil det åpne opp for flere livssynsgrupper.
Ved å kunne flagge ut egen religiøs tilhørighet i hijab, kan også kristne politifolk bruke synlig kors, jøder bruke kippah, sikher bruker turban, og liknende. I tråd med et nytt allmenngjeldende regel.
Vi har sett utviklingen den seneste tiden, hvor politiske ledere, enten det er statsminister Støre eller ordfører Lindboe, ønsker muslimer god Eid og jøder en god pesach. Samtidig er det stor forskjell på et voldsmonopoletat som politiet, og høytider.
For Gunaratnam er veien lang, og mulig vil vi få en ny debatt om hijab i politiet hvis Oslo Ap går i gang med denne prosessen. Og mest sannsynligvis vil hun ende opp med å teste etatens mangfoldighetsgrense.
