– Formålet med å utgi boken er få oppdaterte systematisert kunnskap om integreringsaspekter og rammebetingelser i Norge, sier Krishna Chudasama. Foto: cappelendamm.no
Eks-statssekretær Krishna Chudasama bruker egne erfaringer fra flere tiår tilbake og oppdtaert kunnskap for å bidra til integreringsdebatten.
Utgivelsen Integreringsaspeker: sett fra flyktningkvinnens perspektiv retter seg mot studenter i velferdsstudier og sosialt arbeid, og vil kunne brukes som støtte for alle som allerede jobber med integrering av flyktninger og innvandrere.
Chudasama kom til Norge som flyktning i 1988, og er utdannet sosionom. Hun har sittet i bystyret i Fredrikstad kommune for Arbeiderpartiet, Hun er mest kjent som en av de første statssekretærene med ikke-vestlig bakgrunn, for Karita Bekkemellem ved Barne- og likestillingsdepartementet i 2005-06.
Siden hun kom til Norge for rundt 35 år siden, hadde Chudasama et ønske om å utgi en bok ut ifra egne og andre flyktningkvinners erfaringer.
– Idéen levde i meg hele tiden, og tiden for å utgi en slik bok har modnet etter så mange år. Gjennom årene har jeg blitt oppfordret mange ganger av flere om å utgi en bok ut ifra mine egne erfaringer i Norge. Dette har også motivert meg, sier hun til Utrop.
Oppdatert kunnskap
– Hva er hovedformålet med utgivelsen?
– Formålet med å utgi boken er få oppdaterte systematisert kunnskap om integreringsaspekter og rammebetingelser i Norge.
Utfordringen i dag er det at det finnes veldig mye litteratur om integrering som er oppstykket eller har fokus på kun ett område, mener hun
– Noen bøker tar opp for eksempel jobb, dugnad, oppdragelse eller kultur og liknende. Med denne boken ønsker jeg å vise til flere aspekter av integrering sett fra en flyktningkvinnens perspektiv, blant annet økonomisk og arbeidsintegrering, kulturell integrering, sosial integrering, verdiintegrering og integreringspolitikk. Hvordan velferdsstaten og goder i velferdsstaten fremmer eller hemmer integrering i Norge.
Viser til helheten rundt integrering
Flyktningkvinnens liv er ikke så adskilt mellom økonomi, kultur, sosial og verdier, men det er en helhet med ulike integreringsaspekter, sier hun videre.
– Utgivelsen tar for seg alt fra migrasjon, psykososiale prosesser, til arbeid, sosial integrering, verdi integrering, transnasjonalisme og kommer med en del refleksjoner om hvordan ting kan forstås og fremme integrering. Formålet er å gi en helhetlig forståelse og refleksjon av integrering av innvandrere kvinner og fremheve kvinne perspektiv. Dette gjøres ved å gjengi ekte historier fra kvinner som har opplevd integrering på godt eller vondt. suksess og nederlag.
– Hvem har du tenkt på som målgruppe?
– Integrering er et dagsaktuelt tema i velferds-Norge og rundt en fjerdedel av befolkning har innvandrerbakgrunn. Økt innvandring har ført til økt fokus på integrering av innvandrere og flyktningkvinner. Målgruppen er både studenter, politikere og de som jobber med flyktninger. Ikke minst for de interesserte som ønsker å få bedre forståelse for hvordan flyktningkvinner opplever og tenker i noen gitte historier.
Lite fokus på kvinneperspektiv
Integrering er en ferskvare, som kommer til å bli en het tema tiden framover, tenker hun.
– Vi får stadig nye flyktninger og innvandrere og samfunnet er også i endring hele tiden. Derfor gir boken en god oversikt over temaet fra flere hold, fra et historisk blikk, via nåtiden og hvordan vi kan se for oss fremtiden. Ikke minst fra flyktningkvinnes perspektiv, som er viktigst. Det er ofte lite fokus på flyktningkvinnens stemme fordi de er midt opp i integreringsfasen og kan ikke alltid ha overskudd til å ta en fugleperspektiv og se sin egen integreringsreise i Norge.
– Hvilke erfaringer har du tatt med fra tiden som statssekretær i boken?
– Jeg har tatt med meg mange erfaringer anonymisert – både mine egne og andre kvinners erfaringer siden jeg kom til Norge. Jeg har jobbet i feltet i mange år, som hjelper, som ombud, som politiker og dette har gitt meg god innsikt i hvordan integreringsaspekter kan forstås og hvordan fremme integrering.
