Foto: European Parliament
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Tallenes tale bak EU-valget er klar. Høyresiden, både den moderate og den mer ytterliggående, har fått velgernes støtte. Valgets tapere er den liberale sentrum-venstresiden, og særlig de grønne partiene (se skjermklipp).
I Frankrike og Tyskland har henholdsvis Marine Le Pens Ressemblement National og AfD, Alternativ for Tyskland, gått kraftig frem. Sittende president Emmanuel Macrons sentrum-høyreparti gjorde et så slett valg at han likegodt oppløste nasjonalforsamling og kalte ut til nyvalg.
I Belgia gikk statsminister Alexander De Croo enda lenger og gikk av etter et elendig valgresultat for sitt eget parti. Nieuw-Vlaamse Alliantie, et nasjonalistisk flamsk sentrum-høyreparti, ble valgets vinner i Belgia.
Også i land som Østerrike, Spania og Portugal gikk den nasjonalpopulistiske høyresiden frem, og holdt stand i Italia, og andre øst-europeiske land hvor den tidligere har stått sterkt.
Også i “Europa” utenfor EU, nærmere sagt Storbritannia fosser de nasjonalpopulistiske kreftene frem. Reform UKs nye leder, Nigel Farage, kjent i 2016 som “Brexit-generalen”, har frasen “Vi skal ta vårt land tilbake”, et slagord som går som ild i tørt gress.
I et Europa hvor Gaza-demostrasjonene har tildels vært langt mer voldelige enn i Norge, hvor Mocromafiaen har skapt frykt hos nederlenderne, og hvor en tysk politimann nylig ble knivstukket og drept av en mann med opprinnelse fra Afghanistan, gir dette næring til de høyre- og nasjonalpopulistiske kreftene.
Unge menns stemmer
Noe av det som stemmegivningen viser er fenomenet med ungdomsstemmene. I aldersgruppen unge menn mellom 16/18-25 er det spesielt mange som stemmer på høyre- og nasjonalpopulistiske alternativer. Spesielt så man dette fenomenet i det franske valget.
Flere analytikere mener det handler spesielt om unge menn fra majoritetsbefolkningen, som har posisjonert seg i opposisjon til det man kaller “det progressive narrativet”. Et narrativ særlig med fokus på grønn politikk, sosial rettferdighet og identitetspolitikk på kultur, kjønn og etnisitet.
Unge menn, særlig i gen-Z-kohorten, har i mange vestlige land begynt å henge etter utdanningsmessig i forhold til unge kvinner. Oftere jobber de i privat konkurranseutsatt næring, og ofte i jobber som påvirkes negativt av grønne partiers nedskaleringspolitikk i tråd med vedtatte klimamål.
Unge kvinner påvirkes på sin side sterkt av de sterkt venstreorienterte miljøene i høyere utdanning og offentlig sektor, med fokus på tredjebølgefeminisme i kjølvannet av #metoo og undertrykte gruppers rettighetskamp. Unge kvinner med på venstresiden vil også ha større tendens til å være mer innvandringsliberale og gå oftere på pro-palestinske markeringer. Unge majoritetsmenn som blir utkonkurrert av billigere arbeidskraft vil tendere mot en mer innvandringsrestriktiv politikk.
Flere eksperter har uttrykt bekymring for at den politiske avstanden mellom kjønnene øker, spesielt i de yngre kohortene. Her hjemme har vår egen tidligere ordfører Raymond Johansen advart mot utviklingen der venstreradikalisering har ført til at unge menn ikke føler seg hjemme på venstresiden, og stemmer enten konservativt eller nasjonalpopulitisk.
Kontrakultur og opprørstrang
En annen ting er også hvordan disse unge velgere har blitt nådd. Her har de nasjonalpopulistiske partiene vist handlekraft og vært svært synlige på sosiale medier, særlig TikTok, hvor unge velgere som oftest henter sin nyhetsdekning.
Ressemblement Nationals Jordi Bardella, ung og fremadstormende, er et eksempel på denne nye “hippe” høyresiden. For de unge handler denne høyredreiningen også ofte om kulturell opposisjon, om å sjokkere.
For det er “normalt og ungdommelig” å være rebelsk. Sterkt venstrevridde generasjoner brant USAs flagg for å vise motstand mot Vietnam-krigen. Nå synger deres barne- og oldebarn om å deportere utlendinger fra Tyskland på en nattklubb til tonene av en 90-tallslåt.
Nedgangstider og følelsen av ekskludering
Unge menn påvirkes altså sterkere av nedgangstidene som påvirkes oss for tiden, også i samband med krigene i Gaza og Ukraina.
I denne gruppen er det også en følelse av eksklusjon, av å ikke bli hørt. At de ikke kan si sin mening, og at de kan risikere å “bli kansellert”. Og dermed vil høyre- og nasjonalpopulistiske grupper som taler til denne gruppen, få deres stemmer.
For mange kommer valgresultatet som en overraskelse. For oss som har fulgt utviklingen i europeiske nasjonale valg i flere år kommer dette som en varslet utvikling. Nasjonalpopulistiske krefters opptur kan ikke bare tilsvares med godhetsfraser, men med reelle politiske tiltak. Og særlig med en ny næringspolitikk som gir flere menn jobber, og en stabil livssituasjon. Et nytt og blåere EU-parlament vil også føre til en mer restriktiv innvandringspolitikk.
Fortsetter hovedstrømspartiene i samme linje frem mot 2029, vil nasjonalpopulistene gjøre et enda bedre valg. Og før dette valget muligvis ha presidentembedet i Frankrike, samt være styrende partier i land som Sverige, Spania og Belgia.
For slik ting er nå, vil unge majoritetemenns stemmer kun gå én vei.
(Kilder: Euronews, Klassekampen, Newsweek, The Telegraph, TLDR News)
