Valgene i Storbritannia og Frankrike endret det politiske kartet i Europa.
Britene gikk mann av huse for å bli kvitt de konservative og statsminister Rishi Sunak, og sosialdemokratiske Labour med Keir Starmer i spissen gjorde et brakvalg.
I Frankrike ble Marine Le Pens ytterliggående høyreparti Nasjonal samling spådd seier, men endte på tredjeplass.
Venstrealliansen Ny folkefront (NFP), som består av kommunister, sosialister, sosialdemokrater og De grønne, gikk seirende ut i Frankrike, etterfulgt av president Emmanuel Macrons sentrumskoalisjon Ensemble.
I Tyskland har sosialdemokratene med statsminister Olaf Scholz i spissen hatt makten siden 2021, og i Spania har sosialdemokratene og statsminister Pedro Sánchez regjert siden 2018.
Italia, som er Europas fjerde største økonomi, skiller seg dermed ut. Der har en sterkt høyreorientert regjeringskoalisjon med Giorgia Meloni i spissen hatt makten siden 2022.
Kontrast
Europas vei mot venstre står i kontrast til resultatet fra valget på nytt EU-parlament i juni, der partier på ytre høyre fløy gikk kraftig fram.
De mer moderate partiene på høyresiden og i sentrum, som til sammen utgjør partigrupperingen EPP, ble valgets soleklare vinner med 188 representanter, også det en framgang, mens sosialistene, sosialdemokratene og De grønne samlet sett gikk tilbake.
Konservative Ursula von der Leyen fortsetter som EU-kommisjonens president, og sosialisten Josep Borrell må overlate posten som utenrikssjef til Estlands tidligere borgerlige statsminister Kaja Kallas.
Ikke over
Høyresidens framgang i EU-valget ble sett på som en protest mot høy inflasjon og økonomiske nedgangstider i flere av unionens medlemsland.
Det er også noe av forklaringen på venstresidens seier i Storbritannia og Frankrike, mener eksperter, men sier dette ikke nødvendigvis betyr at høyresidens frammarsj i Europa er over.
– Ideologi blir systematisk overvurdert av dem som kommenterer valg, mener professor Rob Ford ved universitetet i Manchester.
– Det man ofte blir vitne til, og som Ronald Reagan i sin tid korrekt påpekte, er at velgerne spør seg om de har det bedre nå enn for fire år siden. Dersom svaret er nei, så stopper de ikke opp for å gruble på ulike ideologiske aspekter. De sparker bare dem som har ansvaret, sier Ford til AP.
Bare utsatt
– Krisen er utsatt, den er ikke unngått, sier analytikeren Mujtaba Rahman i Eurasia Group til AP.
Han viser til valgresultatet i Frankrike, der velgerne ikke bare vendte ryggen til Nasjonal samling, men også til president Emmanuel Macron og hans sentrumskoalisjon.
Ingen av blokkene sikret seg flertall i nasjonalforsamlingen, og det vil derfor ikke bli noen enkel oppgave for venstresiden å regjere.
– Det er ingen god situasjon, verken for Frankrike, for Europa eller for Nato, sier Rahman.
– Alt som svekker Emmanuel Macron, alt som tvinger ham til å bruke mer tid på innenrikspolitiske spørsmål, vil selvsagt svekke hans og Frankrikes innflytelse i verden, mener han.
Vanvittig oppgave
Britenes nye Labour-regjering lover på sin side et større internasjonalt engasjement.
Det har gått drøyt fire år siden Storbritannia forlot EU og mistet mye av sin innflytelse på europeisk politikk, og politisk kaos innad i det konservative regjeringspartiet har siden bidratt til det samme.
Med 412 av de 650 representantene i Underhuset kan Labour stort sett gjøre som de vil, men oppgavene er mange og store, og mange briter er utålmodige.
– Keir Starmer står overfor en vanvittig oppgave, og han må levere ganske raskt. Britene gikk til valg for å få forandring, og det må han levere, konstaterer Trine Andersen, som er redaktør for nettstedet britiskpolitikk.no.
– Men han kan ikke endre ting fra dag én, han kan ikke trylle bort helsekøene og gi folk bedre råd over natta. Han kom heller ikke til makten fordi britene er så veldig glade i Labour, men fordi de er så inderlig lei De konservative, påpeker hun.
Mistet troen
Mange europeiske velgere har mistet troen på politikerne og myndighetenes evne til å løse problemene de står overfor, sier Robin Niblett, den tidligere lederen av tankesmia Chatham House, til AP.
– Vi er inne i en svært uryddig innenrikspolitisk periode, sier han.
Niblett tror ikke valgresultatet i Storbritannia og Frankrike innebærer noe generelt comeback for europeisk venstreside.
– De moderate partiene kan fortsatt lede an dersom de er kreative, sier han.
Le Pen venter
Marine Le Pen og Nasjonal samling i Frankrike sitter nå bare og venter og ser fram mot presidentvalget i 2027, tror professor Philippe Marlière ved University College i London.
Nasjonal samling vant i første valgomgang, men tapte som følge av omfattende taktisk stemmegivning i andre runde.
– Det var selvsagt et tilbakeslag for Nasjonal samling, men de kan si at de ble slått fordi alle de andre partiene rottet seg sammen mot dem, sier Marlière til AP.
– Om tre års tid er det klart for presidentvalg, og da ligger Le Pen godt an til å vinne, mener han.
(©NTB)
