Nagyova er født i Slovakia, men har etnisk ungarsk bakgrunn, noe som forklarer etternavnet.
– Grunnet første verdenskrig og endringene av landområdene i tråd med Trianon-avtalen, hvor Ungarn måtte gi fra seg flere provinser, havnet familien min på slovakisk side av grensen, hvor de har levd som minoritetsgruppe.
I oppveksten var Abby interessert i musikk, og det å stå på scenen kom naturlig allerede som barn.
– Som seksåring begynte jeg å spille piano, og siden dengang har jeg utviklet meg kunstnerisk.
Ulike former kultursjokk
Kjærligheten til sin nåværende norske samboer brakte Abby til Norge. Men det var ikke første gang hun flyttet fra det lille tettstedet hun vokste opp i.
– Som 15-åring flyttet jeg til Budapest, hovedstaden i Ungarn, for å studere klassisk sang og musikk i Bela Bartok-konservatoriet. Så for meg var det også en stor endring.
– Vil du si at du har opplevd kultursjokk to ganger?
– Forskjellen fra et lite tettsted på 3000 innbyggere til å komme til en storby som Budapest kunne merkes. Og selvsagt også overgangen fra Ungarn/Slovakia til Norge, for da merkes kulturforskjellene enda mer. For meg var å kunne sette meg inn i den norske mentaliteten noe som ga mest kultursjokk på en positiv måte. Språket var også helt forskjellig, så jeg var innstilt fra første dag på lære norsk, slik at jeg kunne komme nærmere inn på kulturen. Språk er viktig når man skal lykkes i et nytt land.
En annerledes ungarer
Også i Ungarn følte Abby at hun måtte bli på en måte integrert, selv om hun vokste opp med ungarsk som morsmål.
– Siden familien vår snakket primært på ungarsk måtte jeg som seksåring lære meg slovakisk på skolen, nesten som et slags fremmedspråk. Siden vi levde i Slovakia/Tsjekkoslovakia så måtte vi jo lære landets språk. Og det var ikke lett, men jeg ble etterhvert ganske god på slovakisk. Jeg husker at foreldrene mine brukte flere timer etter skolen for å lese med meg og oversette alt, ord etter ord. Noe som jeg dengang opplevde som kjedelig, men som i ettertid verdsatte jeg. Dette lærte meg disiplin, og at fokus og utholdenhet gir mestring.
– Når jeg kom til Ungarn fikk jeg også høre at jeg hadde dialekt og et spesielt ordforråd. Så jeg måtte også på et vis lære meg ungarsk slik folk i Budapest snakker til vanlig.
En tøff beslutning
Opprinnelig var planen at samboeren til Abby skulle flytte til Ungarn etter at de traff hverandre. Så endret planene seg.
– Han skulle flytte da jeg hadde planer om å studere videre. Etter konservatoriet studerte jeg klassisk sang i Miskolc, en mindre by i Ungarn, og skulle ta opp nye studier i Budapest, men da kom jeg ikke inn.
Abby var på den tiden usikker på hva hun skulle gjøre videre, og tok så en tøff beslutning.
– Etterhvert fant jeg ut at kunne flytte til Norge sammen med samboeren. Jeg bestemte meg nokså raskt, fordi jeg innså at hvis jeg ikke kunne utfolde meg kunstnerisk i Ungarn, så kunne jeg prøve på det i Norge. At jeg ikke hadde noe å tape på å flytte.
Klovn, modell og lærer
Nagyova kombinerer rollen som Abby og prinsesseklovn med en jobb som musikklærer på Høvik skole, etter å ha studert på Barratt Due musikkinstitutt.
Sceneskrekk – tja?
– Nordmenn er ikke så innadvendte
Ofte snakkes det om norsk innadventhet. For Abby oppleves det ikke helt slikt.
– Jeg snakker ofte om at nordmenn egentlig trenger en god “isknekker” for å kunne få igang samtalen. Er man utadvendt så vil man også komme lettere i kontakt med nordmenn. Jobben min er jo nettopp dette.
Til høsten har Abby mange planer på gang. Hun lanserer en egen bursdagssang, og etterhvert påfølgende musikkvideo på sin YouTube kanal.
– Her skal vi ha ansiktsmaling, ballongkunst og show, så det er noe jeg ser frem til. Så kan man også få med seg Abbys familieshow “En klovneprinsesse med stjerner på” live på Sentralen, hver søndag i måneden frem til november. Første forestilling blir i september, avrunder hun.
Navn: Anita Abigel Nagyova.
Alder: 33
Opprinnelig fra: Slovakia, etnisk ungarsk.
Yrke: Lærer og klovn.
Nevn positive sider ved deg selv: Fleksibel, løsningsorientert og raus med andre mennesker. Ikke konfliktsky, og har evne til å kommunisere mine behov på en påståelig måte. Maksimalist, strever alltid etter å utvikle meg og forbedre meg der jeg kan. Og når jeg føler at jeg har gjort det beste jeg kunne, så blir jeg fornøyd uansett selv om ikke alt går som planlagt.
Nevn negative sider ved deg selv: Ganske klønete, en medfødt klovnestrek. Har en tendens til å glemme tiden, når jeg blir altfor oppslukt av noe. Det kan medføre ekstra stress.
Lite interessert i overfladiske samtaler, og kan lett miste tråden av egen tankegang, når noen ofte avbryter meg.