Voldelige demonstrasjoner oppsto i en rekke britiske byer etter at tre små jenter ble drept i et knivangrep i Southport utenfor Liverpool 29. juli. Falske rykter om at gjerningsmannen var muslim eller båtflyktning fyrte opp under opptøyene.
Høyreradikale gjenger angrep moskeer og hoteller som huset asylsøkere. I tillegg ble butikker plyndret og biler og bygninger satt i brann.
Volden ble i første rekke rettet mot muslimer, immigranter og politiet etter at feilinformasjon om det dødelige knivangrepet på de små jentene spredte seg på nettet.
Men volden utviklet seg også til å bli en trussel mot svarte briter – noe som har traumatisert mange.
Svarte ble redde
Plutselig ble svarte redde for å gå ut – i hvert fall alene.
– Min mor bor i Harrow, derfor ba jeg broren min om å sørge for at hun ikke gikk noe sted, forteller Natalie Foster, som tidligere denne måneden fikk vite at denne forstaden i London var på en liste som sirkulerte blant høyreekstreme grupper over steder de skulle samles.
Målene var hovedsakelig immigrasjonsadvokatkontorer og immigrasjonssentre, men volden rammet altså langt flere.
Videoer sirkulerte av hvite menn som angrep fargede mennesker over hele landet – inkludert en gruppe som slo løs på en svart mann i Manchester.
Frykten har vendt tilbake
For svarte briter vekket opptøyene minner om den rasistiske volden som rammet dem på 1960-tallet. Volden den gang utløste diskusjoner, som fortsatt pågår, om hvordan svarte kan beskytte hverandre.
Ngozi Fulani, administrerende direktør og grunnlegger av Sistah Space , en organisasjon som jobber mot vold, sier at det nå diskuteres i svarte miljøer om de er kastet tilbake til denne mørke tiden.
Sistah Space måtte rykke ut og spikre igjen vinduene på deres veldedighetsbutikk i Dalston i Øst-London under opptøyene. De sendte de ansatte hjem etter at støttespillere advarte dem om at høyreekstreme opprørere var på vei mot dem.
Andre butikker, kontorer og medisinske sentre stengte også tidlig. «Hold deg innendørs, og kom ikke til legekontoret,» advarte St. Clements Surgery i Birmingham pasientene via tekstmelding.
Etter massearrestasjoner og motdemonstrasjoner fra antirasistiske grupper, roet situasjonen seg. 13. august opplyste britisk politi at tallet på pågrepne i forbindelse med opptøyene var passert 1000.
Men frykten henger fortsatt igjen.
– Det føles som om vi har vendt tilbake til 1960-tallet, sier Fulani.
Klar målgruppe
Olivette Otele, professor med slaveritiden som spesialitet ved School of Oriental and African Studies i London, peker på at de hvite aksjonene under opptøyene tidligere denne måneden rettet seg mot helt spesielle grupper.
– De angrep immigranter, asylsøkere, mennesker av afrikansk herkomst og britiske muslimer. Det var veldig entydig. De argumenterte med at de ville ha landet sitt tilbake. Mange av menneskene de angrep, var britiske statsborgere, så det betyr at de har en bestemt oppfatning av hva det vil si å være brite, sier Otele.
Etter hvert som opptøyene spredte seg, tok mange svarte til sosiale medier. Dette gjorde det mulig for dem å finne ut hvor volden kunne oppstå og advare sine venner, men det utsatte dem også for rasistisk hat og de samme desinformasjonskildene som utløste uroen.
– Vi ser folk bli angrepet, mobbet, utfordret på måter som vi tidligere kanskje ville kalt mikroaggresjoner, men som plutselig har blitt makroaggresjoner, sier Kaushik Mistry, administrerende direktør for Anthony Walker Foundation , opprettet etter det rasistiske drapet på den 18 år gamle Walker i 2005.
Han forteller at stiftelsen normalt har opptil 50 henvendelser i uken. I ukene mellom 4. og 16. august fikk de inn mer enn 300 henvendelser fra personer som hadde erfart rase- eller religionshat. Dessuten hadde 20 organisasjoner bedt om støtte for sine ansatte.
Blir ikke det samme
Illustratør og forfatter Sarah Akinterinwa, som ble redd både for seg selv og sine venner under opptøyene, mener at noe har endret seg.
– Som farget i Storbritannia vet vi alle at vi ikke er 100 prosent trygge, men vi kan vanligvis forvente å ha en relativt vanlig dag, sier Akinterinwa.
Men det at disse menneskene kom ut av mørket og viste oss at vi ikke er trygge – og at det kunne bli verre – det oppleves som veldig inngripende.
– Jeg tror ikke ting vil bli det helt samme etter disse hendelsene, sier hun.
(©NTB)
