– Arbeidsinnvandrere mangler ofte grunnleggende norskkunnskaper, og språk er en nøkkel til integrering. Arbeidsinnvandrere er blant annet mer utsatt for brudd på lønns- og arbeidsvilkår, har større risiko for vedvarende lavlønn, blir hardest rammet i nedgangstider og er mer utsatt for yrkesskader, skriver YS i en pressemelding.
YS mener dermed at vi ved å sørge for norskopplæring kan motvirke et arbeidsliv som er delt inn i to lag.
– YS hevder at arbeidsinnvandrere bør få rett til grunnleggende norskopplæring. Også flyktninger bør få bedre norskopplæring, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Når språk blir et jobbhinder
Ifølge Fafo-statistikk er språk et jobbhinder, spesielt for innvandrere som kommer til Norge for å jobbe.
– Språkvansker i arbeidslivet har vært et gjentakende tema i forbindelse med den rekordhøye arbeidsinnvandringen som fulgte EU-utvidelsene i 2004 og 2007. EØS-borgere har verken rett eller plikt til å lære norsk. Arbeidsinnvandrere fra tredjeland (utenfor EØS) har plikt, men ikke rett til å lære seg norsk.
Videre går det frem i innlegget:
– Rambøll fant at mange arbeidsinnvandrere fra EØS-land opplever hindre fra å lære norsk, blant annet at de ikke har tid eller energi til å delta i opplæringen ved siden av full jobb. Videre opplever mange at de klarer seg i jobben med bare engelsk, slik at arbeidsgiver ofte ikke oppfordrer dem til å lære norsk. Samme gruppe vektlegger imidlertid at norskferdigheter kunne gitt dem økte muligheter på arbeidsmarkedet, og bedre inkludering i samfunnet.