Foto: Pixabay
Praksisen med å lyse ut anbudskonkurranser for drift av asylmottak er lukrativt for penger jagende ideelle stiftelser som tjener godt på det. Ved å love gull og grønne skoger får de tilslag på driften. Deretter casher de inn, på bekostning av beboernes levestandard, og setter deres framtid på spill.
Fedrelandsvennen har skrevet flere artikler om den ideelle Stiftelsen Sana og dens tilhørende selskaper, som viser både høye bonusordninger og lønninger for ledelsen, samtidig som de ikke klarer å levere nødvendig kvalitet for å drifte mottak. I august ble det kjent at UDI sa opp tre kontrakter med stiftelsen. Mottaket for enslige mindreårige flyktninger i Porsgrunn var ett av dem. Med en oppsigelsestid på tolv måneder skulle mottaket driftes fram til juli 2025. Imidlertid ble kontrakten hevet i slutten av august, og mottaket stenges i slutten av september. Regionaldirektør i UDI, Omar Sadiq, utelukker ikke at Sana kan bli utestengt fra framtidige anbudskonkurranser, noe som ifølge ledelsen i Sana kan få katastrofale konsekvenser for stiftelsens framtid innenfor denne bransjen.
Tenker ingen på framtiden til de enslige mindreårige asylsøkerne?
Det snakkes lite om det, men på skolen der elevene undervises, merker man hvordan en følelse av tyngde og avmakt sprer seg blant de berørte og de som er klar over situasjonen. Etter bare tre uker inn i et nytt skoleår hadde man rukket å bli kjent, etablere relasjoner og repetere grunnleggende norsk og enkel engelsk. Elevenes motivasjon var på topp. Så kom den plutselige beskjeden om at de måtte flyttes igjen. Nok en gang ble det brudd i relasjoner, utdanningsløp, fritidsaktiviteter og alt det andre vanlige elever kan ta for gitt.
Jeg er enig i at alvorlig mislighold av avtaler bør føre til heving av kontrakten med Sana. Men hvorfor tenker ikke UDI helhetlig og finner løsninger som ivaretar de berørtes mentale, psykosomatiske og fysiske helse, samt deres skolegang? Enslige mindreårige skal ikke være en kasteball, bare fordi de mangler en voksen til å tale deres sak.
Hva hjelper det å være ansvarlig for å sikre et botilbud i mottak for enslige mindreårige, eller i en egen avdeling ved ordinære mottak, når den eneste løsningen på mislighold er å sende beboerne til et annet sted i Norge?
Hvorfor utarbeider ikke UDI rutiner som ivaretar disse ungdommene i tilfeller der kvaliteten på mottaket er så dårlig at kontrakten må heves med umiddelbar virkning?
Virkeligheten er verre enn de «svarte» komediene om den
I 2016 viste komedien «Welcome to Norway» hvordan en desperat hotelleier med lite respekt for flyktninger og mye gjeld driver et mottak med mål om å tjene mest mulig. Akkurat som Sana mottar han pålegg og en frist fra UDI til å rette opp i mislighold, og akkurat som i tilfellet med Sanas mottak i Porsgrunn, hever UDI avtalen. Og akkurat som med Sana, er det beboerne som blir de største taperne i saken.
Men i motsetning til Sana viser hotelleieren i filmen også genuine menneskelige sider og hjelper beboerne. Ledelsen i Sana, derimot, opererer med en uverdig, profittorientert forretningsmodell som må stoppes!
UDI bør vurdere om det er forsvarlig å legge slike tjenester ut på anbud,
