Oslobiskop-kandidater: – Slik skal kirken bli mangfoldig

Etter at det i vår ble åpnet for å foreslå kandidater til, og kriterier for, rollen som biskop i Oslo, har Oslo bispedømmeråd gjennomført en rekke samtaler med mulige kandidater. Fem kandidater er nå klare, skriver rådet i en pressemelding.

Kirkerådet tar nå over prosessen. I løpet av september ble kandidatene presentert i Oslo domkirke.

Utrop har kontaktet flere av kandidatene, og spurt:

Kandidat Stephanie Dietrich sier Oslo er bispedømmet med det største flerkulturelle mangfoldet i Norge, og at man har en unik mulighet til å bygge fellesskap på tvers.

– Statistikken viser at det er nesten like mange kristne med migrasjonsbakgrunn som feirer gudstjeneste i Oslo på søndager, som medlemmer i Den norske kirke gjør. Allikevel er det fortsatt svært få møtepunkter og lite samhandling. Som biskop ønsker jeg å aktivt arbeide for at menighetene lokalt kan videreutvikle seg som møteplasser der mangfoldet kan blomstre og vi kan lære av hverandre.

– I tillegg vil jeg arbeide for at kirken søker samhandling med andre organisasjoner med forskjellig livssyn for å bidra positivt inn i lokalsamfunnene.

– Til slutt, så tenker jeg at Oslo biskop spiller en viktig rolle i det offentlige rom ved å delta i og å vise at dialog og samhandling er den eneste veien å gå for å bygge rause og inkluderende samfunn, der flest mulig opplever seg verdsatt og velkomne.

– Vil løfte frem en uredd dialog

Sunniva Gylver, prest og kandidat, sier at om hun blir ny biskop i Oslo, ønsker hun å løfte frem den uredde og forpliktende dialogen.

– Et sted der vi bygger vennskap med mennesker og miljøer forskjellige fra oss selv; som familie, venner, naboer, kolleger. Det er spennende og gøy, vanskelig og helt nødvendig.

Gylver har erfaring med lokalt og nasjonalt dialogarbeid mellom tro- og livssynssamfunn.

– Jeg var visstnok den første kvinnen som i 2006 talte i en norsk moskè, og sammen med min gode venninne Bushra Ishaq, som er en profilert praktiserende muslim, har jeg gitt ut boka «Tro på Tvers» (2018).

Hun innrømmer at dialog er hardt arbeid, ikke minst i tider med økende polarisering, men alternativet er mye dårligere.

– Jeg har stor tro på hva vi kan få til, på tvers av mange slags grenser, om vi har ledere som går foran og henter ut det beste i oss.

– Kirken, et sted for alle

For kandidat og prest Ingeborg Blindheim Sommer, skal kirken romme alle.

– Hvis jeg blir valg som ny biskop i Oslo bispedømme vil jeg jobbe for at kirken som
fellesskap blir tydelig for flere. En del av dette er å legge til rette for mangfoldet. Vi trenger en kirke der alle kan kjenne seg velkommen og en kirke som er godt forankret i et mangfoldig storsamfunn.

For henne er ikke mangfold en idé eller verdi, men noe som viser seg i praksis.

– For å få til dette må kirken gi plass for ulike perspektiver og ideer. Slik kan vi få til en fremdrift og utvikling av kirken, og slik vil den styrkes og blir relevant for flere. Kirken skal være et hus med mange og ulike rom, et sted for tro og tilhørighet der perspektivene er mange og hvor meninger kan brytes. Ved å møtes, snakke sammen og dele perspektiver, også ut fra ulik kulturell bakgrunn – enten vi er fra ulike steder i byen, bispedømmet, Norge eller verden, enten vi er døve eller hørende – kan vi alle bli klokere.

Kan ikke ha en kirke for de få

Hvis kirken ikke klarer å romme et mangfold, vil den bli en nisje for noen få, mener hun.

– Her er det nødvendig at vi lytter til hverandre og har en raushet for hverandre, samtidig som vi står sammen om noe som gir en felles retning. Når mennesker deltar i felles handlinger i respekt for hverandre og med rom for mangfold, skapes det også samhold.

Sommer sier kirken har en rolle som bærer av tradisjoner og verdier i Norge gjennom 1000 år.

– Verdier som demokrati, likeverd og omsorg for hverandre er grunnleggende for kirken. Derfor er det også viktig at kirken bidrar til byggingen av et mangfoldig samfunn av mennesker med ulik tro og ulike livssyn. Et samfunn med plass for alle.

Enighet om et livssynsåpent samfunn

Heldigvis har det lenge vært politisk enighet i Norge om at vi sammen skal skape et livsynsåpent samfunn, sier hun videre.

– Vi skal være en del av det store fellesskapet, uten at vi trenger å legge fra
oss det som er våre ulike særpreg. Dette gir muligheter for en ny type samhandling og en økt mellommenneskelig forståelse. Dialogarbeid mellom mennesker av ulik tro og ulike livssyn er et praktisk og lokalt fredsarbeid og det gir muligheter for nye fellesskap på tvers. På denne måten kan kirken også være en viktig bidragsyter for tilhørighet gjennom mangfold i hele samfunnet.

– En styrke og en rikdom

Sturla Stålsett ser på mangfoldet i kirken i Oslo, Asker og Bærum som
en styrke og en rikdom.

– Byen vår har endret seg på mange måter, og blitt en mer spennende by. Vi har fått inn nye erfaringer og kulturelle perspektiver, og det er verdifullt.

Stålsett har merket seg at mange nyankomne søker seg til trossamfunnene som finnes i hovedstaden.

– Spesielt gjelder dette trossamfunn fra de landene hvor de har sine røtter fra, og som blir et alternativ til Den norske kirke. Kirken er mindre mangfoldig enn byen. Men også her er det mangfold. Det vil jeg gjerne at synliggjøres og styrkes.

Samtidig innrømmer han at det også er utfordringer knyttet til et kulturelt mangfold.

– Vi ser dessverre at mange fokuserer på forskjeller, og for å skape splittelse og konflikt. At man bygger politiske allianser på motsetninger mellom folk, enten det handler om nasjonal, kulturell eller religiøs identitet. Her må vi som kirke komme nært de ulike innvandrermiljøene og innvandrerorganisasjonene. Jeg ser dette som en læringsprosess, og vil lytte til hvordan folk opplever disse utfordringene, ikke minst ungdommer.

– Jeg ser en økende bevissthet om at kirken er et mangfoldig fellesskap, nasjonalt og internasjonalt og spesielt rundt menneskelig mangfold. Det er viktig at dette gjenspeiles i hverdagen. Skulle jeg velges til biskop vil jeg fokusere spesielt på synliggjøringen av mangfoldet, og ta tak i det som er av utfordringer.

Stålsett er klar over at kirken lever i en tid med krig i Ukraina og Gaza og politisk polarisering. Han er spesielt var overfor hvordan krigen i Gaza påvirker livene til minoritetsnordmenn med jødisk og muslimsk bakgrunn.

– Kirken skal alltid være solidarisk, og lytte til rop fra mennesker som lider nød. Vi er spesielt utfordret i den tiden vi er nå, og må være tilstede for folk. Vi mottar sterke vitnesbyrd fra palestinske kristne, som utfordrer oss. Vi er selvsagt sterkt berørt av, og

engasjert overfor alle som lider under krigshandligene, og spesielt barn, uansett tilhørighet. Som kirke vil vi også påvirke for en rettferdig løsning i disse konfliktene.

Foreløpig har han ikke noen konkret handlingsplan om mangfoldet i kirken.

– Jeg vil lytte og lære, og så handle. Og så må vi først vente på utfallet av bispevalget, avrunder han.