Shaima Saadoun hjemsøkes av minnet om å bli tvunget inn i et ekteskap med en 39 år gammel mann da hun nettopp hadde fylt 13.
Den fattige familien hennes håpet at medgiften på gull og penger ville hjelpe dem. Ektemannen viste fram et blodig stykke tøy for å bevise «jomfrudommen» hennes etter bryllupsnatten.
– Det ble ventet av meg at jeg skulle være en kone og mor mens jeg fremdeles var et barn selv. Ingen barn eller tenåringer burde bli tvunget til å gå gjennom det jeg gjorde, sier Saadoun. Hun skilte seg fra ektemannen da hun var 30, og er nå 44 år gammel.
Ulovlig
Ekteskapet Saadoun ble tvunget inn i var ulovlig, men en dommer – som var i slekt med ektemannen – godkjente det likevel. I de fleste tilfeller må man være 18 år for å gifte seg i Irak.
Men det kan endre seg snart.
Iraks nasjonalforsamling vurderer noen kontroversielle lovendringer som kan gi religiøse ledere mer makt over landets familierett, noe menneskerettighetsgrupper og motstandere advarer om at kan føre til at jenter så unge som ni år kan bli tvunget til å gifte seg.
Ulike tolkninger
Det er hovedsakelig mektige sjiamuslimske politiske fraksjoner, støttet av religiøse ledere, som har presset fram de mulige lovendringene.
De foreslåtte lovendringene vil gjøre det mulig for irakere å henvende seg til religiøse domstoler i saker om familierett, inkludert ekteskap. Det er for tiden det eneste området landets sivile domstoler har jurisdiksjon over.
Endringene ville med det åpnet for at geistlige kan styre i henhold til deres tolkning av sharia, islamsk lov, i motsetning til nasjonale lover.
Noen geistlige tolker sharia slik at den åpner for at jenter tidlig i tenårene kan gifte seg – men Jaafari-tolkningen av sharia som mange sjiamuslimske religiøse myndigheter retter seg etter, åpner for at jenter så unge som ni år kan gifte seg.
– Prioriterer ektemannen
Mange irakiske kvinner har reagert på de mulige lovendringene med gru. Protester har blitt holdt utenfor nasjonalforsamlingen og i sosiale medier.
– Å banke gjennom en lov som fører landet 1500 år tilbake er skammelig, og vi vil fortsette å kjempe imot den til siste åndedrag, sa Heba al-Dabbouni til AP under en protest i august.
– Den irakiske nasjonalforsamlingen sin jobb er å vedta lover som gjør samfunnet bedre.
På den andre siden mener konservative politikere at endringene gir folk et valg om de vil bruke sivil eller religiøs lov, og hevder at de forsvarer samfunnet fra sekulær, vestlig påvirkning.
Men Human Rights Watch-forsker Sarah Sanbar sier endringene prioriterer ektemannens ønsker.
– Så ja, folk gis et valg, men det er først og fremst menn som gis et valg.
Debatt
Den opphetede debatten rundt lovendringene har funnet vei inn i irakiske medier – selv blant geistlige. Nylig argumenterte en sunnimuslimsk geistlig mot å senke ekteskapsalderen, og sa det ville være skadelig for jenter og at de eksisterende lovene er i tråd med sharia.
I et foredrag lagt ut i sosiale medier insisterte den sjiamuslimske geistlige Rashid al-Husseini at sharia åpner for at man kan gifte seg med ni år gamle jenter.
– Men i praksis, er dette noe som faktisk forekommer? Det kan være 0 prosent, eller 1 prosent av tilfellene, sa han.
Slapp håndhevelse
Loven om personlig status i Irak ble vedtatt i 1959, og blir ansett som å være et sterkt grunnlag for beskyttelsen av kvinner og barns rettigheter. Denne loven sier man må være 18 år for å gifte seg, men åpner for at jenter så unge som 15 kan gifte seg med foreldrenes godkjennelse og bevis på at de har kommet i puberteten.
Ekteskap utenfor de statlige domstolene er ulovlig, men håndhevelsen er slapp. Dommere godkjenner noen ganger ekteskap der jenta er yngre enn det som er lov, enten som følge av korrupsjon eller fordi ekteskapet allerede uformelt er inngått.
Politiker Read al-Maliki, som la fram de foreslåtte lovendringene, sa at staten fremdeles skal gi beskyttelse og at diskusjoner pågår om lavalderen for ekteskap. Den vil være veldig nærme den nåværende alderen, sier al-Maliki til AP, uten å utdype.
Et forsvar mot vestlig innflytelse
Al-Maliki og andre som er for endringene legger de fram som et forsvar mot vestlig innflytelse.
– I Vesten tar de barna fra foreldrene for de simpleste grunner og anklager dem for vold, så endrer de kulturen til barna og skaper homofile ut av dem, sier al-Maliki.
Han viser til en lov som ble vedtatt i april som forbyr likekjønnede forhold og å fremme LHBT-rettigheter.
– Vi kan ikke etterligne det eller anse det som framgang, sier han videre.
Motstanderne er kvinner
Men Sanbar i Human Rights Watch sier det er verdt å merke seg at de største motstanderne av lovendringene er irakiske kvinner.
– Det sier mye at dette er noe irakiske kvinner ikke ønsker, og ikke noe utenlandske organisasjoner sier Irak må gjøre, sier hun.
Dette er ikke første gang lignende lovendringer foreslås i Irak, men støtten er bredere nå, mener Harith Hasan ved tenketanken Carniege Middle East Center.
– Det er en slags konsensus nå blant sjiamuslimske partier i kulturelle anliggender, sier han.
Shaima Saadoun, som ble giftet bort som 13-åring, sier hun frykter for kvinner og jenter i Irak.
– De nye lovendringene kommer til å ødelegge framtiden til mange små jenter og mange generasjoner, sier hun.
(©NTB)