– Frivilligheten kan også være en arena for fordommer

– Vi må se vår egen rolle som frivillighetorganisasjoner, og ikke minst i møte med minoriteter, sier assisterende generalsekretær Ida Marie Holmin.
Foto: Frivillighet Nore/Brigitte Heneid
I disse dager har Frivillighet Norge lasert en "inkluderingskortstokk" for å gjøre sektoren mer målrettet til å inkludere folk med minoritetsbakgrunn.

Inkluderingskortstokken er del av Frivillighet Norges satsing “Den store møteplassen”.

– For oss handler møteplassen om at de frivillige organisasjoner lærer hverandre å kjenne, og hvordan vi på en bedre måte kan inkludere, sier assisterende generalsekretær Ida Marie Holmin til Utrop.

Bakgrunnen er en inkluderingsprosjekt, hvor man jobber for en mangfoldig frivillighet.

– Vi gir organisasjonene våre kunnskap og verktøy for å kunne håndtere de temaene.

– Her har det vært viktig å kunne hatt “førtstegangstreffet”, og lage nettverk, sier rådgiver Kai Sunde.

Vil inkludere minoritetsorganisasjonene

– Hvordan vil dere jobbe i forhold til den flerkulturelle  befolkningen som ikke har et nettverk?

– Inkluderingsprosjektet vårt handler om å styrke organisasjonene, og et av de viktige formålene er å inkludere minoritetsorganisasjonene i fellesskapet. Vi er opptatt av å få disse organisasjonene til å komme til fellessamlinger, og at tematikken skal være relevant.

Videre forteller hun om andre tiltak:

– Vi har også tiltak som grunnkurs i organisasjonsdrift, der minoritetsorganisasjoner er en prioritert målgruppe. Ofte er organisasjonene nystartede, og trenger litt hjelp på veien.

Rasismebekjempelse

Under fagdagene i møteplassen har man også snakket om hvordan organisasjonslivet skal gå foran med å bekjempe rasistiske holdninger, sier Sunde.

– Vi ser dette som viktig når det gjelder å bekjempe barrierer for flerkulturell deltakelse i frivilligheten. Så vil vi også finne ut om de tradisjonelle norske organisasjonene og minoritetsorganisasjonene er likere enn det vi tror.

Inkluderingskortstokk

Kortstokket er en slags “spill”, som kommer med råd på veien som kan hjelpe organisasjonene å bli mer mangfoldige.

– Her gir vi tips på hvordan man kan gå frem når man skal inkludere. Erfaringen min er at organisasjonene ofte har det veldig travelt, og snakker sjeldent eller aldri om hvor mangfodige de er, eller kan bli. Så min oppfordring er å ta seg tid, og se på kortstokket når man skal snakke om temaet.

– IMDis Integreringsbarometer viser til at enkelte innvandrergrupper sliter med “institusjonell tillit”. Hvordan kan frivillige vise vei?

– Vi ser i slike undersøkelser at frivilligeten ofte scorer høyt. Samtidig kan frivilligheten også være en arena hvor “de nye” ofte ikke føler seg forstått, ikke føler tilhørighet eller også møte fordommer, og at dette kan dempe tillit.

Fordommene som ellers finnes ute i samfunnet vil gjenspeiles i frivilligheten, og det må våre organisasjoner ta innover seg, innrømmer hun.

– Vi må se vår egen rolle, og ikke minst i møte med minoriteter, som ofte er sårbare, og kommer med sin egen bagasje med opplevelser, f. eks. knyttet til flukt.

Ulike oppfatninger av frivillighet

Ofte har innvandrere og flyktninger andre følelser knyttet til frivillighet og organisasjonsliv enn det som er vanlig blant majoritetsnordmenn.

– Vi ser at enkelte grupper, som f. eks. folk fra Sri Lanka, kommer fra land med sterk sivilsamfunn, og at de har fort kommet i gang med å opprette egne organisasjoner i Norge. For andre grupper kan situasjonen være en helt annen. Ofte handler det om hva slags rolle frivillighet har hatt i opprinnelseslandet, hvor frivillighet ikke har vært “helt frivillig”, og sammen med organisasjonsliv vært del av et undertrykkende statsapparat.

Folk som ble hjulpet, vil selv hjelpe

Å gi folk nyttig og korrekt informasjon om sektoren er viktig, sier Sunde.

– For oss er det veldig viktig å opplyse nyankomne og innvandrere om hva frivillighet i Norge egentlig handler om.

– Vi ser jo at etterhvert som folk bor lengre i Norge, så får langt mer positive erfaringer med frivillighetssektoren, når folk blir en del av sektoren, legger Holmin til.

Hun sier også hvordan innvandrere og flyktninger blir møtt i starten av sitt opphold i Norge kan få mye å si for frivillig engasjement.

– Hvis folk blir møtt med tillit vil de lettere finne sin plass. Vi ser ofte at de som har kommet til Norge, og etterhvert vil starte sin egne organisasjon, ofte baserer sin opplevelse på hvordan frivilligsektoren møtte dem som nyankomne.