Foto: Privat
- Idrettspresidenten om tekstlikheter i masteroppgaven: – Leit - 19.09.2024
- Oslobiskop-kandidater: – Slik skal kirken bli mangfoldig - 19.09.2024
- Hvordan verne om forfatteres ytringsfrihet? - 18.09.2024
– Det virker nesten som at dere venter på at jeg skal bli påført fysisk skade eller drept, skrev norsk-tamilske Rahavy Varatharajan (30) til politiet i Oslo lille julaften i fjor.
Kun én uke seinere, ble hun funnet død i en bil på Elverum.
Gjennom ni måneder tryglet Varatharajan politiet om hjelp og leverte gjentatte anmeldelser mot 32-åringen.
I anmeldelsene til politiet fortalte hun at 32-åringen blant annet møtte opp på arbeidsplassen hennes, sporet bilen, sendte truende meldinger og utførte skadeverk på bil og eiendom.
I løpet av denne tiden fikk hun status som fornærmet i totalt 20 saker – men politiet avviste at hun var i fare, ifølge Dagbladet.
Slaktet sakshåndtering
En intern rapport som Dagbladet har fått tilgang til slakter politiets håndtering i forkant av drapet. Evalueringsgruppen retter kraftig kritikk mot politiets håndtering av saken, som de beskriver som «hastepreget, unøyaktig og mangelfullt».
Arbeidsgruppa mener at Varatharajans saker «framstår som fragmenterte, mangelfullt etterforsket og dels uoversiktlige». Konklusjonen er krystallklar:
– Varatharajan burde ha fått en slik (volds)alarm, og politiet skulle ha vurdert om det var risiko for at 30-åringen sto i umiddelbar fare for å bli truet eller utsatt for vold.
Løslatt etter anmeldelse
Fire måneder etter Varatharajan tok kontakt med politiet for første gang, ble mannen varetektsfengslet. Mangler ved etterforskningen og påtalearbeidet førte imidlertid til at han ble løslatt.
– Sakene viser mangelfull fenomenkunnskap om alvorlig personforfølgelse av kvinner hos påtale og etterforskning, fastslår evalueringsgruppen.
Familien: – Ikke sjokkerende
Varatharajans familie sier til Dagbladet at det er «forstyrrende å lese evalueringen av Oslo-politiets arbeid» i denne saken.
Lovendringer til fordel for voldsofre
– Vi jobber også med de nødvendige systemendringene som arbeidsgruppen har anbefalt, sier hun til Dagbladet
Sand viser til en ny lov som trådte i kraft 8. april. Den gir påtalemyndigheten i politiet mulighet til å ilegge omvendt voldsalarm. I slike tilfeller er det trusselutøveren – og ikke den voldsutsatte – som må bære byrden og gå med fotlenke.
