Foto: Unsplash/Thought Catalog
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Som andre medier har Utrop i flere år hatt egen Facebook-profil, hvor vi deler og poster sakene som publiseres på våre nettsider.
Nylig ble to av våre saker fjernet av Facebook fordi de var i mot Facebooks retningslinjer (se skjermdump).
En av sakene var en omhandlet halalsertifisering i kjøttbransjen, mens en annen var en kronikk, som handlet om en kurdisk politisk flyktning, som ble utlevert til Iran.
Sannsynligvis ble begge saker rapportert inn av aktivister, og Facebook-sin algoritme fjernet innleggene.
Ukontroversielle saker
Sakene i seg selv er altså ikke så kontroversielle, og er lagt ut i tråd med vanlig redaksjonell praksis. Likevel valgte Facebook å fjerne sakene til tross for at vi ba om revurdering.
Utrop får også et varsel om at “gjentatte regelbrudd vil føre til videre følger”.
Utrops klager gjør at vi bare får autosvar, og Facebook/Meta er ikke tilgjengelige på e-post. Samtidig kan vi også kun klage en gang per artikkel.
Fra vårt standpunkt alvorlig inngripen i ytringsfriheten, siden liknende saker er ikke blitt fjernet fra Facebook-feeden tidligere.
Gjør som de vil
Som mediebedrift er Utrop avhengig av store sosiale medier som Facebook.
Gjennom sin nærmest ubestridte rolle får Facebook dermed stor makt over offentligheten. Over hvilke nyhetessaker som deles, og hvilke kommentarer som får stå.
Utrop skriver til tider om vanskelige temaer, som kan være sensitive. Videre fører dette til at vi kan være sårbare. Fra før av har masserapportering vært et vanlig anvendt grep for å få sosiale medie-plattformer til å fjerne innhold enkelte ikke liker. Det ser ut til at dette fremdeles er tilfellet.
Overgangen fra menneskelig basert moderatorvirksomhet til ren algoritmebasert innebærer også en del problemer. Vi tror dette kan være det som førte til at to ukontroversielle saker ble fjernet fra feeden til Utrop. Ofte kan algoritmene være helt vilkårlige, og selv ukontroversielle triggerord som “rasisme” og “diskriminering”, være utslagsgivende til at en sak kan fjernes.
Vi ser likenende praksiser i andre store plattoformer, som YouTube, hvor videoer med sensitivt innhold ofte kan bli “avmonetisert”, altså at kanalen ikke får lov til å tjene inn reklame på videoen. For innholdsskapere som lever av dette, kan det få ganske store konsekvenser.
Store og mektige
For vår ytringsfrihet som avis er dette helt klart alvorlig. Får vi ikke lagt ut sakene vi skal ha ut, går dette utover oss (og andre aviser) som mediebedrifter.
Utrop kan klage, men er prisgitt makten til de store plattformene, som ofte følger kommersiell amerikansk praksis. En praksis som begynner å komme seg lenger vekk fra både norsk og amerikansk ytringsfrihetslovgivning. Og disse plattformene har makt. Vi har flere eksempler på hvordan de kan påvirke offentlig diskurs i land foran valg, eller i en situasjon med sosiale og politiske omveltninger.
I en tid med sterk polarisering er det også viktig at alles ytringsfrihet blir ivaretatt. Når enkelte føler seg forbigått på dette punktet gir det næring til mer mistillit.
Utrop blir her en liten aktør i denne store sammenheng. Men vi vil fortsette å klage, og stå opp for oss selv, og våre lesere.
Fritt Ords må på banen
Kanskje kan dette være en sak for Fritt Ord-stiftelsen, som nylig ga en premie til lærere feilanklaget for rasisme.
Hvis læreres ytringsfrihet til å bruke et kontroversielt ord i undervisningssammenheng er lovbeskyttet, og gjenstand for en premie, bør man også kunne se på hvordan de store sosiale medier-kjempene og algoritmebruken går utover Utrop og andre presseaktører.
Vi ser at de gjerne tar oppfordringen.
