Foto: Privat
- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
- Ny gateutstilling feirer det fargerike og mangfoldige Grønland - 12.10.2024
- Statsbudsjettet: Vil øke støtten til leselyst og flerspråklighet - 10.10.2024
Slik listen ser ut i dag er Pasovic eneste minoritetskandidat på listen, og sier hun har et stort ønske om å bruke sin rolle for å fremme minoritetsperspektivet i Telemark og på Stortinget.
– Nominasjonskomitéen har gjort en jobb, hvor de skal velge mellom en av to kandidater. Vilde og jeg er to litt ulike kandidater, selv om vi begge er unge kvinner, sier hun til Utrop.
Innvandrings- og integreringspolitikk er noe Pasovic, som har to foreldre som flyktet fra krigen i Bosnia på 90-tallet, vært glødende opptatt av.
– Jeg meldte meg inn i SU (Sosialistisk Ungdom) en gang i tiden nettopp grunnet denne saken. Jeg har jo vokst opp i en familie som har integrert seg i det norske samfunnet, og som har brent for en mer human innvandringspolitikk.
– Vi trenger hjerterom
SV-politikeren mener vi i Norge må ha hjerterom for de som flykter hit.
– Vi må sikre gode ordninger for at de kan bli en del av samfunnet vårt. Her er det avgjørende å få folk ut i jobb tidlig, noe jeg tenker er “integreringsnøkkelen”. I arbeidslivet får man gode kolleger, blir en del av et fellesskap, og ikke minst lærer seg norsk.
– Hvordan synes du dagens introduksjonsordning fungerer?
– Vi ser at ting går i en positiv retning, men at det er mye jobb som gjenstår å gjøre. En ting som bekymret meg i de åtte årene vi hadde blåblå regjering i Norge var at Frp svekket programmet, blant annet ved å kutte ned i antallet norsktimer, og gjøre det enklere for kommuner å si nei til å ta imot flyktninger. Skandalesaken i Drammen, hvor man hadde et vedtak som gikk inn for å kun ta imot hvite ukrainske flyktninger, er et pekepinn på hvordan ting kan gå hvis de får makten på nytt.
– Integrering handler jo også om mer enn bare jobb. Integrering er også frivillighet, trene lilleputtlaget, og dugnad. For et samfunn gagner det alle at vi blir kjent med hverandre, og at alle føler seg velkomne, uavhengig av opprinnelse.
Ville fått opp antallet norsktimer
Om Pasovic hadde fått sjansen på Tinget, ville hun ha gjort endringer i introduksjonsprogrammet:
– Jeg ville fått opp antallet norsktimer. Så ville jeg satset på gratis norsktilbud for de som har kommet via familiegjenforening. Introduksjonsordningen kan også i større grad kobles opp mot fagopplæring, gjerne via voksenopplæringen. Her henger arbeidsliv og integreringspolitikk sammen.
Siden Pasovic har vokst opp i en distriktskommune, er dette også noe som kan kobles opp mot distriktspolitikken.
– I Tinn kommune har vi hatt asylmottak og tatt imot flyktninger. Folk, som meg selv og min familie, har følt oss godt ivaretatt. God integrering er også god distriktspolitikk, hvor formålet er å skaffe folk en tilhørighet, hvor de kan bli engasjerte i lokalmiljøet.
Telemark i hjertet
For Pasovic er det viktig også å være en stemme for landsdelen.
– Jeg ønsker å være en stemme for Telemarks saker, og løfte opp landsdelen. Levende distriktssamfunn og sysselsetting er viktig for meg. Skal folk leve gode liv i distriktene så trenger vi folk jobb, slik at folk faktisk vil bo i de stedene.
Ved forrige stortingsvalg manglet SV 97 stemmer for å få inn sin førstekandidat på Stortinget. Neste år kan det kanskje bli like jevnt, tror hun.
– Vi var så nære å få inn en representant i 2021. Nå er vi “på vippen”, inn og ut. Telemark som helhet hadde gagnet av SV-politikk, for vi har en del sosiale utfordringer i fylket, blant annet en del ungdomsledighet. Klima- og miljøpolitikk vil i de kommende årene bli en utfordring for fylket. Folket i distriktene, som bøndene, er de første til å kjenne klimaendringene på kroppen. Telemark er også et fylke med store naturområder, som Hardangervidda nasjonalpark, som vil gagne av en grønn politikk.
Sterkt forhold til bosnisk kultur
SV-politikeren er tospråklig og besøker foreldrenes opprinnelsesland nesten årlig.
– Jeg har tett kontakt med familie, og reiste veldig mye under oppveksten. For noen uker siden var i bryllup hos fetteren min. Så jeg føler sterkt tilknytning til min bosniske side.
Hun er også preget av Telemarks-kulturen, som hun vokste opp i.
– Fylket vårt er kjent som “norsk kulturarvs vugge”, og som politiker kjenner jeg et stort engasjement for å jobbe for det lokale kulturlivet. Sikre at kulturen når ut til alle som bor i Telemark.
