Foto: Privat
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Slik listen ser ut i dag er Pasovic eneste minoritetskandidat på listen, og sier hun har et stort ønske om å bruke sin rolle for å fremme minoritetsperspektivet i Telemark og på Stortinget.
Komiteen har en delt innstilling på førsteplassen, hvor flertallet innstiller på Berg-Nilsen, og et mindretall på Pasovic fra Tinn, men som bor i Oslo.
– Nominasjonskomitéen har gjort en jobb, hvor de skal velge mellom en av to kandidater. Vilde og jeg er to litt ulike kandidater, selv om vi begge er unge kvinner, sier hun til Utrop.
Innvandrings- og integreringspolitikk er noe Pasovic, som har to foreldre som flyktet fra krigen i Bosnia på 90-tallet, vært glødende opptatt av.
– Jeg meldte meg inn i SU (Sosialistisk Ungdom) en gang i tiden nettopp grunnet denne saken. Jeg har jo vokst opp i en familie som har integrert seg i det norske samfunnet, og som har brent for en mer human innvandringspolitikk.
– Vi trenger hjerterom
SV-politikeren mener vi i Norge må ha hjerterom for de som flykter hit.
– Vi må sikre gode ordninger for at flyktningene kan bli en del av samfunnet vårt. Her er det avgjørende å få folk ut i jobb tidlig, noe jeg tenker er “integreringsnøkkelen”. I arbeidslivet får man gode kolleger, blir en del av et fellesskap, og ikke minst lærer seg norsk.
– Hvordan synes du dagens introduksjonsordning fungerer?
– Vi ser at ting går i en positiv retning, men at det er mye jobb som gjenstår å gjøre. En ting som bekymret meg i de åtte årene vi hadde blåblå regjering i Norge var at Frp svekket programmet, blant annet ved å kutte ned i antallet norsktimer, og gjøre det enklere for kommuner å si nei til å ta imot flyktninger. Skandalesaken i Drammen, hvor man hadde et vedtak som gikk inn for å kun ta imot hvite ukrainske flyktninger, er et pekepinn på hvordan ting kan gå hvis de får makten på nytt.
– Integrering handler jo også om mer enn bare jobb. Integrering er også frivillighet, trene lilleputtlaget, og dugnad. For et samfunn gagner det alle at vi blir kjent med hverandre, og at alle føler seg velkomne, uavhengig av opprinnelse.
Ville fått opp antallet norsktimer
Om Pasovic hadde fått sjansen på Tinget, ville hun ha gjort endringer i introduksjonsprogrammet:
– Jeg ville fått opp antallet norsktimer. Så ville jeg satset på gratis norsktilbud for de som har kommet via familiegjenforening. Introduksjonsordningen kan også i større grad kobles opp mot fagopplæring, gjerne via voksenopplæringen. Her henger arbeidsliv og integreringspolitikk sammen.
Siden Pasovic har vokst opp i en distriktskommune, er dette også noe som kan kobles opp mot distriktspolitikken.
– I Tinn kommune har vi hatt asylmottak og tatt imot flyktninger. Folk, som meg selv og min familie, har følt oss godt ivaretatt. God integrering er også god distriktspolitikk, hvor formålet er å skaffe folk en tilhørighet, hvor de kan bli engasjerte i lokalmiljøet.
Telemark i hjertet
For Pasovic er det viktig også å være en stemme for landsdelen.
– Jeg ønsker å være en stemme for Telemarks saker, og løfte opp landsdelen. Levende distriktssamfunn og sysselsetting er viktig for meg. Skal folk leve gode liv i distriktene så trenger vi folk jobb, slik at folk faktisk vil bo i de stedene.
Ved forrige stortingsvalg manglet SV 97 stemmer for å få inn sin førstekandidat på Stortinget. Neste år kan det kanskje bli like jevnt, tror hun.
– Vi var så nære å få inn en representant i 2021. Nå er vi “på vippen”, inn og ut. Telemark som helhet hadde gagnet av SV-politikk, for vi har en del sosiale utfordringer i fylket, blant annet en del ungdomsledighet. Klima- og miljøpolitikk vil i de kommende årene bli en utfordring for fylket. Folket i distriktene, som bøndene, er de første til å kjenne klimaendringene på kroppen. Telemark er også et fylke med store naturområder, som Hardangervidda nasjonalpark, som vil gagne av en grønn politikk.
Sterkt forhold til bosnisk kultur
SV-politikeren er tospråklig og besøker foreldrenes opprinnelsesland nesten årlig.
– Jeg har tett kontakt med familie, og reiste veldig mye under oppveksten. For noen uker siden var i bryllup hos fetteren min. Så jeg føler sterkt tilknytning til min bosniske side.
Hun er også preget av Telemarks-kulturen, som hun vokste opp i.
– Fylket vårt er kjent som “norsk kulturarvs vugge”, og som politiker kjenner jeg et stort engasjement for å jobbe for det lokale kulturlivet. Sikre at kulturen når ut til alle som bor i Telemark.
Fra Tinn, til Tinget?
Overfor Radio Rjukan snakker hun om drømmen om stortingsplass:
– Jeg har jo vært aktiv i SV i mange år, men jeg har egentlig ikke tenkt på det. Jeg har alltid tenkt at det å sitte på Stortinget er noe man kan gjøre når man er 40, ikke sant? Det er ikke noe man har ikke dårlig tid for å få gjort – å komme seg på Stortinget. Men når jeg da ble oppringt, så kjente jeg en gnist for at kanskje dette er et tegn på at det er nå jeg har muligheten.
For 13 år siden startet norsk-bosnieren i Sosialistisk Ungdom i Tinn.
– Jeg har alltid hatt et brennende hjerte for Telemark, og har egentlig hatt min politiske oppvåkning i Tinn og Telemark, Telemark SV har også gitt meg alle de mulighetene jeg nå har. Så selv om jeg ikke bor i Telemark akkurat nå, så brenner jeg jo fortsatt for Telemark, distriktspolitikk, og vil jobbe for at det skal være at mulig å leve gode liv i hele fylket, sier hun til Radio Rjukan.
Vil tale den gode sak
Videre ser hun frem til nominasjonsmøtet i november.
– Så da er det bare ut og tale den gode sak. For meg er det veldig viktig at vi har en liste som har tydelige kandidater på topp, som snakker for og om distriktene. Også at vi har kandidater som representerer en minoritetsstemme. Og der tror jeg at jeg leverer på begge de punktene. Og så håper jeg også at andre folk i Telemark SV ser verdien av det jeg bringer på bordet, og de erfaringene jeg har fra både Telemark SV men også Oslo SV og det sentrale Norge, sier hun til Radio Rjukan.
Navn: Una Pasovic.
Alder: 27.
Aktuelt som: SV-kandidat til neste stortingsvalg.
