– Ukrainernes kompetanse må komme til nytte

Av
Claudio Castello
-
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

I det seneste statsbudsjettet har HKDir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) fått 10 millioner for å sikre at ukraineres kompetanse kommer samfunnet til gode, gjennom prosjektet En god vei inn.

– Formålet er å gjøre godkjenningsprosessen enklere, slik at ukrainere raskere kan få anerkjent sin utdanning. Så skal vi gjøre overgangen til karriereveiledning bedre ved å tilby karriereveiledning på ukrainsk. En annen målsetning er å gi råd til arbeidsgivere om ukrainske kvalifikasjoner på fagskolenivå, sier Sveinung Skule, HKDir-direktør til Utrop.
For ham er bakteppet klar. Norge har befolkningsutfordring i årene fremover.
– Norge mangler, og vil mangle kvalifisert arbeidskraft i årene fremover. Vi ser at Perspektivmeldingen viser til dette som en av de største utfordringene vi står overfor. Samtidig har vi fått 80.000 ukrainske flyktninger på kollektiv beskyttelse, hvor mange er høyt utdannet.

Fortsatt mange utenfor jobb

I en ny rapport har Nav undersøkt de ukrainske flyktningenes vei inn i det norske arbeidsmarkedet.  Tallene viser at relativt få av de ukrainske flyktningene har kommet i jobb det første året de er i Norge.

I den siste tiden har også norske myndigheter tatt flere grep for å gjøre Norge mindre attraktivt.

Nav-direktøren har en litt annen tilnærming.

– Vi vil ha store behov i norsk arbeidsmarked fremover, som ukrainske flyktninger kan bidra til å løse. Vi blir eldre, vi har store samfunnsområder som vi ikke dekker godt nok med norsk arbeidskraft i dag, sa Holthe til NRK i sommer.

Skule sier på sin side å ha løsningen klar.
– Vårt mål er å få godkjent flere av utdanningene, og at disse flyktningene får brukt sin utdanning til å skaffe seg en relevant jobb. At vi hjelper både ukrainerne som har disse utdanningene, og arbeidsgivere som er på jakt etter folk.

Lager egen database

HKDir skal gjøre godkjenningsprosessen enklere ved å lage en egen kvalifikasjonsdatabase som omfatter ukrainske utdanninger, som også viser oversettelsen til en norsk utdanning.
– Her skal vi se på hva utdanningen man har fra Ukraina kan bety i Norge.
Skule viser videre til at man hatt en søknadsøkning på 40 prosent om utdanningsgodkjenning.
– Tallet er enomt, så vi strever litt med å få unna denne søkerbunken med dagens system. Kvalifikasjonsdatabasen vil gjøre det enklere for oss, og andre instanser, å oversette de ulike utdanningene. Videre kan vi automatisere denne prosessen, gjøre raskere saksbehandling, og få ned ventetiden.

Ser på veiledning som viktig

Karriereveiledningen skal være digital, sier Skule.

– Vi har det allerede på norsk, for nordmenn. Her kan man ringe eller chatte, og finne ut hva som er riktig jobb eller videreutdanning. Når ukrainere skal søke om godkjenning skal de også få veiledning på eget språk.

Rådgivningstjenesten skal på sin side hjelpe arbeidsgivere når de er i kontakt med ukrainske jobbsøkere.

– Vi har spesielt tilrettelagte midler til tjenesten, noe vi er glade for å ha fått.

– Har dere noe kjennskap til hvilke utdanninger blant ukrainere som vil bli mest aktuelle?

– Vi ser at det er en høy andel som har høyere utdanning. I første bølge var det mange som hadde høyere utdanning. Så har andelen gått i de gruppene som kom senere. Utdanningene er forskjellige, som Norge vil trenge. Både fagbrev, fagskole og høyere utdanning. Utdanningsnivået blant ukrainske flyktninger er mye høyere, så vi har kompetanse som kan utnyttes. I norsk arbeidsliv krever de fleste jobbene en form for høyere utdanning.

Ukrainere som prøveprosjekt

Veien videre blir å sette i gang og bygge opp kvalifikasjonsdatabasen og veiledningstjenesten.

– Spesielt kvalifikasjonsdatabasen blir en teknisk og omfattende jobb. Når vi få inn dataene så har vi grunnlaget for raskere og automatisert søknadsbehandling.

Videre vil prosjektet strekke seg utover to år, litt gradvis.

– Vi vil rekruttere karriereveiledere, og starte opp fra nyttår, når vi får inn pengene til neste års budsjett. Når vi også har bygget opp kvalifiskasjonsdatabasen, kan den fylles opp med data fra andre land, så ukrainerne blir en slags “prøveprosjekt”. Investeringen og infrastrukturen vil komme andre flyktninger til gode, hvis det skulle komme en fluktbølge fra et annet land grunnet krig eller uro.

Ukrainernes status endret seg

HKDir har foreløpig ikke kontaktet ukrainere som bidragsytere til prosjektet.

– Likevel kan det være aktuelt å gjøre i forbindelse med karriereveiledningstjenesten for å treffe målgruppen godt nok. Vi har forsåvidt mye erfaring med å veilede de som har utenlandsk bakgrunn i den norskspråklige tjenesten vi har. Når vi ser oppbygningen at kvalifikasjonsdatabasen ser vi behovet utifra interessen vi opplever for tiden, som er ganske stor.

Ukrainske krigsflyktninger er ikke ensartet som gruppe, og deres tilværelse har endret seg, sier Skule.

– Førstebølgen som kom søkte ikke om godkjenning, for de tenkte nok at de ganske raskt skulle tilbake til Ukraina. Så er det etterhvert mange som har innsett at krigen kommer til å bli mer langvarig, at de kommer til å være her i Norge lenge, kanskje for resten av livet. Foreløpig er det en del usikkerhet knyttet til midlertidig kollektiv beskyttelse, og hva som skje videre i Ukraina. Så vi ser at flesteparten nå søker om utdanningsgodkjenning, og muligheten for en relevant jobb i Norge.

Har fått stort handlingsrom

I dette prosjektet har HKDir også fått stort handlingsrom.

– Vi opplever ingen direkte føringer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og opplever at vi kan jobbe med prosjektet i tråd med våre ønsker. Så er pengene vi har fått midt i blinken i forhold til hva vi trenger.

Foreløpig har det tekniske vært det mest utfordrende å få til, sier Skule.

– Vi skal jo integrere dette med andre systemer vi har, men vi tror det skal være veldig håndterbart. Vi ser ingen store hindringer, og ser helst mulighetene til å lage noe som kan komme samfunnet til nytte.

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER