– Ikke alle ledere er gode mangfoldsledere

– Ikke alle forstår den norske lederstilen, Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.
Foto: nhh.no
– God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Den norske avslappede lederen er ikke så inkluderende som vi kanskje tror, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Ikke alle som forstår den norske lederstilen, og derfor er rolleavklaring veldig viktig. Særlig hvis det er folk med ulik kulturell bakgrunn i organisasjonen, sier hun til Kifinfo.

Norsk lederstil uten hierarki-preg

Ly trekker fram to områder der det kan være store forskjeller mellom arbeidsplasser: hierarki og hvor formell kulturen er.

I noen kulturer bruker man titler, mens man i Norge er mer uformell. Det kan være overraskende for mange.

– I motsetning til i hierarkiske kulturer, er det i Norge akseptert at man skal diskutere en avgjørelse i fellesskap. Det står i kontrast til en kultur der ansatte ikke skal være uenige med sjefen.

Konsensus på jobben

En god leder i Norge trenger ikke nødvendigvis å bli ansett som en god leder for andre, for eksempel i utlandet eller for internasjonale ansatte i Norge, mener Ly.

– I Norge vil en leder involvere medarbeidere i stor grad og basere en avgjørelse på en konsensus mellom medarbeiderne. Da vil hen stille spørsmål for å få mest mulig innspill.

På den andre siden vil mange ansatte fra andre kulturer forvente klare retningslinjer og at sjefen bestemmer, forteller Ly.

– I en norsk kontekst får gjerne en medarbeider i tillegg frihet til å gjøre ting på sin måte. Hvis det ikke går etter planen, kan medarbeideren lære av sine feil.

– Kulturforskjeller er et godt begrep

Det var likevel ikke mangfoldsledelse Annelise Ly begynte å forske på. Kompetansen på språk, kommunikasjon og multikulturell ledelse har hun fått gjennom å studere internasjonal ledelse og språkvitenskap samt arbeidserfaring fra Kina og Frankrike, før hun flyttet til Norge.

– Jeg synes kulturforskjeller er et godt begrep. Arbeidet med mangfold og inkludering kom som en naturlig del av dette.

Lys forskning handler om både global ledelse, språk i ledelse, og det å jobbe på tvers av kulturer. Doktoravhandlingen skrev hun om kommunikasjon og kulturforskjeller på arbeidsplassen, i perioden 2011–2016.

– Jeg undersøkte et norsk firma som hadde etablert mange filialer i utlandet. Ledelsen fortalte at de slet med en del kulturforskjeller på tvers av filialene. Men jeg fant ut at en del av utfordringene var knyttet til mangel på rolle- og prosessavklaringer, språk og misforståelser.

Ekskluderende eller inkluderende lunsj?

I løpet av de siste tyve årene har den norske forskningssektoren blitt mye mer internasjonal. Samtidig er det ofte utfordrende å bygge inkluderende jobbsteder.

For også språket rundt lunsjbordet noe å si for om internasjonale ansatte føler at de er inkludert eller ekskludert, poengterer hun.

– Mange vil nok helst slappe av når de har lunsjpause, nettopp fordi det er en pause, og snakke morsmålet sitt. Men dette kan være vanskelig for en som ikke kan godt nok norsk til å følge med, og virker dermed ekskluderende.

– Til slutt spiser ikke internasjonale ansatte lunsj med de «norske», fordi de også vil ha en pause. Dette har vi sett på mange arbeidsplasser.