Foto: dyperoetter.org
I et mangfoldig samfunn som Norge eksisterer både kulturelle likheter og ulikheter som former vår hverdag. Vi verdsetter likestilling, individuell frihet og deltakelse i arbeidslivet. Samtidig møter vi mennesker fra andre kulturer som bringer med seg egne tradisjoner og verdier. Disse forskjellene kan noen ganger føre til utfordringer, særlig når det gjelder arbeid, barneoppdragelse, likestilling og samfunnsdeltakelse. For flyktningkvinner som prøver å navigere i dette komplekse landskapet, kan det oppleves som en stor utfordring.
Flyktningkvinner utgjør en betydelig del av de arbeidsledige i Norge, med en sysselsettingsrate som er lavere enn den for norskfødte kvinner. Dette fører til en avhengighet av velferdsordninger og gjør dem sårbare i møte med økonomiske nedgangstider, som vi så under covid-19-pandemien. Det er viktig å forstå at utfordringene ofte er sammensatte og varierer fra kvinne til kvinne.
Felleskapsverdier som likestilling og deltakelse i arbeidslivet kan komme i konflikt med tradisjon normer og forventninger fra både familien og samfunnet
Historien til Fatima
Et illustrerende eksempel er «Fatima,» en flyktningkvinne fra Syria. Etter ankomst til Norge opplevde hun motstand både fra samfunnet og sin egen familie. Til tross for at hun ønsket å bidra økonomisk, følte hun press til å prioritere omsorgen for barna og følge tradisjonelle kjønnsroller. Det eksisterer fordommer mot kvinner som Fatima, ofte basert på språkferdigheter, utdanningsbakgrunn eller klesstil. Dette kan skape et inntrykk av at de ikke bidrar til samfunnet. Samtidig kan Fatima og hennes medsøstre oppfatte sin egen kultur som viktig og verdifull, noe som kan være en ressurs i integreringsprosessen. Denne situasjonen illustrerer hvordan felleskapsverdier som likestilling og deltakelse i arbeidslivet kan komme i konflikt med tradisjonelle normer og forventninger fra både familien og samfunnet.
For å fremme en konstruktiv dialog er det avgjørende å se på både de individuelle historiene og de systemiske utfordringene flyktningkvinner står overfor. Systematiske kurs og workshops om norske verdier kan tilby en plattform for dialog og læring, og bidra til større forståelse for felleskapets verdier. Mange frivillige organisasjoner bidrar med aktiviteter, men det vil være mer hensiktsmessig med målrettet dialog om felleskapets verdier ved ulike arrangementer.
I boken Integrering sett fra flyktningkvinnens perspektiv (Chudasama, 2024) utdypes disse temaene ytterligere og gir innsikt i hvordan vi kan forbedre integreringsprosessen.
La oss sammen bidra til et inkluderende samfunn!
For å sikre at flyktningkvinner som Fatima får de mulighetene de fortjener, oppfordrer jeg både enkeltpersoner og organisasjoner til å engasjere seg i integreringsarbeidet. Enten det er gjennom å tilby språkkurs, mentorordninger eller å delta på lokale arrangementer som fremmer kulturell utveksling, kan vi alle spille en rolle i å bygge broer mellom kulturer. Sammen kan vi skape et samfunn der alle kvinner, uavhengig av bakgrunn, får sjansen til å blomstre og realisere sine drømmer.
La oss jobbe for et Norge der mangfoldet blir sett på som en styrke, og der vi alle drar nytte av hverandres erfaringer og perspektiver. Hver liten innsats teller!
