Foto: Claudio Castello
- Velkommen til utdeling av Ossietzkyprisen - 13.11.2024
- Utenlandske leger ikke forberedt på norske dialekter - 13.11.2024
- Sju av ti sosialhjelpskroner til innvandrere - 12.11.2024
Utrop traff henne etter IMDis integreringskonferanse i Oslo, hvor hun tok turen hele veien fra Trøndelag.
Selbekk er opprinnelig fra sør i Ukraina, og kom til Norge gjennom en studieutveksling i 2005, etter å ha studert filiologi i opprinnelseslandet.
– Jeg husker at jeg ankom midt under Olavsdagene i juli, hvor det vanligvis har alltid vært mye som skjer. Andre eller tredjedagen havnet jeg i en konsert med D.D.E, så jeg ble jo “trøndifisert” med en gang.
Ulike omstendigheter
Selbekk anerkjenner den store forskjellen i hennes personlige omstendigheter, og situasjonene til hennes landsmenn som gjør at de nå flykter til Norge.
– Jeg var ferdig med min utdanning i Ukraina, og skulle til Norge for å lære å kjenne et nytt språk og en ny kultur.
I de snart 20 årene hun har bodd i Norge har Selbekk skapt seg et nytt liv.
– I Ukraina hadde jeg barne- og ungdomstiden, mens i Norge ble jeg voksen. Her giftet jeg meg og fikk min egen familie, og jobb. Livet de siste 20 årene har for meg vært et norsk liv.
Fra lærerjobb til integreringsfeltet
I Norge tok Selbekk lærerutdanning, og fikk seg jobb på feltet etter videreutdanning i pedagogiske fag.
– Jeg fikk en del vikarjobber på grunnskole og videregående ulike steder. Så søkte jeg jobb i voksenopplæringen, hvor jeg etterhvert fikk jeg jobb som norsklærer for innvandrere, da i Orkdal kommune.
Selbekk gikk etterhvert på lederutdannelse, og tok påbygningsfag.
– Ekstrautdanningen gjorde at jeg kunne få jobb i ulike kommuners integreringsprogrammer. Og etter en liten runddans havnet jeg igjen i Orkland, som kommunen nå heter etter reformen i 2020.
– Ser resultatene fort
For Selbekk er det spesielt en ting som hun ser som givende:
– Når man jobber på integrering ser man resultatene veldig fort. Man ser at jobben man gjør er nyttig, og at de små tingene gjør det store utslaget.
Historiene og bagasjen folk har med seg, spesielt når det handler om flukt, ser Selbekk som jobbens største utfordring.
– Når man jobber spesielt med flyktninger, ser man at de ofte opplever livet som tungt. Spesielt når det er snakk om flukt med traumer og ubehagelige private opplevelser, og som ofte gjør at det er utfordrende å integrere seg i et nytt samfunn i de første årene. At folk opplever barrierer som gjør det vanskeligere å bli en del av et nytt samfunn.
Veien videre for integrerings-Norge
Et av spørsmålene man stilte seg under konferansen var hvilken vei integreringen går i Norge. Selbekk ser et klart trekk på veien videre.
– Jeg ser at det mer fokus integreringsfeltet generelt. Kanskje har det noe å gjøre med krigen i Ukraina, og denne nye strømmen med krigsflyktninger. Vi er på riktig vei fordi vi har nå tiår med ulike erfaringer, og vet hva som fungerer, og hva som kan gjøres bedre.
