- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
I går la statsministeren frem regjeringens handlingsplan mot antisemittisme i Statsministerens representasjonsanlegg. I alt 22 skal tiltak gi økt kunnskap om jødiske liv, samt styrke trygghet og sikkerhet.
– Alle har et ansvar for å motvirke antisemittisme, sa Støre.
Til stede var blant annet representanter fra de jødiske trossamfunnene i Norge.
– Alle i dette rommet, alle som følger oss, vet at det ikke er noe quick fix for dette. Det er ikke en enkeltsak, det er ikke en budsjettpost som ville løse dette, dessverre, sa han.
– Dette handler om noe så vanskelig som holdninger, og ikke bare norske, men internasjonale. I Norge skal vi møte hverandre med toleranse og respekt. Det ansvaret har vi alle, men vi vet at dette har store brister og mangler utover i samfunnslivet vårt, sa Støre videre.
– Skolen har en viktig rolle
De 22 tiltakene er fordelt på tre innsatsområder: «dialog og et velfungerende demokrati», «kunnskap og kompetanse» og «trygghet og sikkerhet», skriver regjeringen selv om handlingsplanen.
– Skolen har en viktig rolle for å forebygge rasistiske holdninger, og kunnskap om antisemittisme skal være en del av undervisningen i skolen, skriver regjeringen.
Seiglivet
Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) mener det er viktig å styrke befolkningens motstandskraft mot påvirkning på nettet og skal legge fram en plan for det neste år.
– Antisemittismen er seiglivet. Vi har en viktig jobb foran oss, sa han.
Det er tredje gang en norsk regjering legger fram en handlingsplan mot antisemittisme. Den første kom i 2015 og den andre hadde varighet fra 2021 til 2023 og ble lansert av Erna Solbergs regjering. Den nye handlingsplanen er ment å vare fram til 2030.
Støre: På frammarsj
– Jeg tror alle skulle ønske i dag at vi ikke hadde trengt den første og ikke den andre, og heller ikke den tredje, men når vi har bestemt oss for å lage den tredje, så er det fordi vi ser at antisemittismen er på frammarsj. Den stikker sitt fryktelige nærvær fram i mange sammenhenger i samfunnet.
I fjor foreslo KrFs tre representanter på Stortinget et nipunkts forslag om en ny handlingsplan. Forslaget fikk tilslutning i kommunal- og forskningskomiteen. Etter at regjeringens forslag ble lagt fram mandag, reagerte fungerende partileder Dag-Inge Ulstein med skuffelse.
Til avisa Dagen sier han planen skjønnmaler regjeringens innsats.
– Planen inneholder mange fine ord, men nesten ingen nye tiltak, til tross for at både vi i KrF og regjeringens egen evaluering av den forrige handlingsplanen har foreslått flere nye tiltak som ville forsterke innsatsen mot jødehat i Norge, sier han til avisa Dagen.
Hevet trusselnivå
Tidligere i høst hevet PST trusselnivået i Norge fra moderat til høyt nivå etter at trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge var ytterligere skjerpet.
Dette førte til at Justisdepartementet besluttet en midlertidig bevæpning av politiet, noe som nylig ble forlenget til over nyttår.
De jødiske trossamfunnene i Norge har flere ganger uttrykt bekymring over hvordan ordskiftet i Norge har blitt stadig hardere og mer polarisert. Krigen i og rundt Israel har ført til at både jødiske voksne og barn er blitt avkrevd en forklaring her i Norge.
–Religionen blir politisert, som personer blir vi pålagt ansvar og politiske meninger vi aldri har hatt., sier styreleder Ronen Bahar i Det mosaiske trossamfunn i Oslo til NTB.
Det vil også bli lagt fram en handlingsplan mot muslimhets i desember og mot samehets ut på nyåret.
(©NTB)
