Utenlandske leger ikke forberedt på norske dialekter

– Det var nesten som et fremmed språk å forstå de vestlandske dialektene. Den andre store utfordringen var at det var mange svenske leger og sykepleiere som kun snakket svensk, sier Jacek Srokosz til UiO.

Srokosz kom til Lærdal på Vestlandet som sykehuslege for 16 år siden. I dag har han ingen problemer med å forstå norsk, men den første tiden i Norge var krevende.

– Det var ingen som snakket bokmål.

Språk som utfordring

Srokosz er ikke alene. Mellom 15 og 20 prosent av legene i Norge kommer fra utlandet. I en fersk doktorgradsavhandling viser Magdalena Solarek-Gliniewicz hvilke utfordringer polske leger må håndtere på norske sykehus.

I podkastepisoden «Utenlandske leger strever med norske dialekter. Går det på helsa løs?» forteller Solarek-Gliniewicz, stipendiat ved Senter for flerspråklighet ved UiO om flere funn fra sin nye doktorgradsavhandling.

– De lærte på språkkursene sine at dialektsituasjonen i Norge er kompleks og at det finnes mange dialekter. Det de ikke ble forberedt på, var hvor vanskelig det var å forstå dem, sier hun i podkasten Universitetsplassen.

Mye står på spill i kommunikasjon mellom lege og pasient

– Helsetjenesten er et farlig sted, for folk er jo syke. Kommunikasjon er en overlevelsesstrategi, og mye kan gå galt, sier Pål Gulbrandsen, som også er gjest i den nye podkastepisoden.

Utkantkommuner i vurderingsskvis

Gulbrandsen er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og forsker og underviser i hvordan leger bør snakke med pasienter. Han ser at språkutfordringene forsterkes av at behovet for leger er størst i Utkant-Norge.

– Det er opp til sykehuset å avgjøre om legene forstår norsk godt nok, men de er samtidig desperat på jakt etter leger. Dermed er det sannsynlig at leger får jobb i Norge uten at de egentlig kan kommunisere godt på norsk, sier han.

Kulturelle forskjeller påvirker

– Norske pasienter elsker å være friske! sier den polske legen Jacek Srokosz, og utdyper:

– Etter 16 år i Norge har jeg lært at jeg må stille mange flere spørsmål til norske pasienter enn til polske, siden de ofte underestimerer plagene sine.

Gulbrandsen har gjennom mange år som lege erfart at norske pasienter er svært forskjellige, og understreker at det også er mange som klager uten at de blir godt forstått.

– Men den medisinske kulturen er forskjellig fra land til land. Det er ulike forventninger til hva en lege skal gjøre. For eksempel har pasienter fra andre land lurt på hvorfor jeg skriver ut så få medisiner.

Må sjekke at pasienten forstår

Språkutfordringer til tross – nyankomne leger finner måter å sikre forståelse med pasientene sine på.

– De ber for eksempel en kollega om hjelp til å oversette noe fra dialekt, eller de bruker mye tid på å forberede konsultasjoner med å lese henvisninger nøye og skrive ned spørsmål. De er også flinke til å be pasienter å presisere ord de er usikre på, og ber dem gjenta hvis de ikke forstår, sier Solarek-Gliniewicz, og understreker:

– De er innstilte på å samarbeide med pasienten.

For lite fokus på kommunikasjon

Gulbrandsen tror man ikke har tatt kompleksiteten i kommunikasjon alvorlig nok i medisinfaget tidligere.

– Først de siste 20-30 årene man for alvor begynt å jobbe med det – og mange steder i verden er dette ikke en del av pensum.