EU har over lang tid ført en flyktningpolitikk som har blitt kritisert av humanitære organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner. Frontex, EUs myndighet for grensekontroll, er for eksempel blitt kritisert for å hindre flyktninger i å kreve vern eller asyl. I Flykningkonvensjonen (1951) fastslås det at mennesker på flukt har rett til å søke asyl og ikke bli returnert til fare. Nei til EU er bekymret for at EUs nye asyl- og migrasjonspakt i enda større grad vil undergrave retten til asyl og en ordentlig asylprosess.
Med det nye regelverket er det planlagt økt bruk av internering ved grensene. Mens grenseprosedyrer behandles, får ikke asylsøkere rett til å reise inn i EUs territorium. Dette kan føre til at mennesker som søker asyl blir sittende i fengselslignede forhold, mens grenseprosedyrene behandles.
Det legges også opp til ulik behandling av mennesker som søker asyl. Dersom man kommer fra et land hvor under 20% av asylsøkerne fra samme land har fått innvilget asyl, så kommer man i en annen kø enn resten av asylsøkerne. Denne køen skal gå raskere enn alminnelig asylbehandling. Mennesker med individuelle og særskilte behov for asyl kan bli oversett i den raske behandlinga. Mennesker kan bli sendt tilbake til land hvor de står i fare for personlig forfølgelse eller mishandling. Personlig frihet og sikkerhet kan gå tapt i rask saksbehandling.
I etterkant av at pakten ble vedtatt i EU-parlamentet har diskusjonene relatert til asyl- og flyktningpolitikk bare blitt enda hardere. Flere EU-land tar til orde for at EU må lage avtaler med land utenfor EU om å opprette asylmottak der. I Polen har myndighetene nylig foreslått å midlertidig nekte flyktninger, som kommer over grensa fra Belarus, retten til å søke asyl i landet.
Ved utgangen av 2022 var 108,4 millioner mennesker tvunget på flukt. Det tilsvarer 1 av 74 mennesker i verden. De fleste av verdens flyktninger er internt fordrevne, kun en liten andel søker beskyttelse i Europa. Altså tar Europa allerede et forholdsmessig lite ansvar for mennesker som er tvunget på flukt.
Vi trenger en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk, hvor mennesker på flukt blir behandlet med respekt
Vi trenger en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk, hvor mennesker på flukt blir behandlet med respekt. For å sikre ivaretagelse av menneskerettigheter er det behov for internasjonalt samarbeid, men den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flukt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess.
Nei til EU krever at den norske regjeringen må verne om asylretten i Norge fremfor å harmonisere regelverket med EU. Regjeringen må også bruke sin påvirkningskraft overfor EU til å kjempe mot reformene i asylpakten, som svekker asylretten i Europa.
