– Gebrokkent norsk er vakkert

For polske Karolina M. Lisik har det vært vanskelig å leve med aksent. Nå møter hun fordommene i teaterstykket "Ge-Broken".
Foto: Łukasz Bielawski
Polske Karolina Lisik opplevde diskriminering på grunn av aksenten hennes. Nå har hun laget teater av det i forestillingen “Ge-broken”: – Vi blir rett og slett fryst ut. Bare på grunn av vårt gebrokne språk.

Lørdag 7. desember var det premiere for teaterstykke Ge-Broken i Asker kulturhus.

Ge-Broken er skapt av produsent og skuespiller Karolina M. Lisik. Stykket er inspirert av hennes opplevelser som polsk i Norge.

Temaet for forestillingen er hvordan hennes “gebrokne” norsk blir tatt i mot i resten av samfunnet.

– Vi blir rett og slett fryst ut. Bare på grunn av vårt gebrokne språk, forteller Lisik til Utrop.

Kalles alien

Teaterstykket er inspirert av Karolina og andre innvandreres møte med det norske samfunnet.
Foto : Łukasz Bielawski

I teaterstykket møter publikum på Lisiks karakter Małgorzata når hun ankommer en ny planet.

Planeten er dekket av is, fjell og storslått natur. 

Men fort skjønner Małgorzata at naturen ikke er det eneste som er kaldt i dette landet. 

Det blir tydelig når hun blir kalt alien av den innfødte karakteren Ola, spilt av skuespiller Martin Hanssen Løvsal.

Beskyttes av andres fortellinger

Teaterstykkets handling er ikke kun inspirert av Lisiks egne opplevelser, men også av andre med innvandrerbakgrunn her i Norge. Disse historiene spilles av som intervjuooptak i løpet av forestillingen.

Lisik ønsker å skape forståelse for norsktalende med aksent.
Foto : Deborah Riiser

– Det er heldigvis ikke bare mine opplevelser som skal vises fram på en scene foran mange mennesker. Det er en slags beskyttelse.

For Lisik utgjør dette en viktig del av forestillingens budskap.

– Det handler ikke bare om meg. Vi som kommer til Norge er forskjellige, men har til felles at det er vanskelig å lære seg språket. Det er noe som gjentar seg, uavhengig av om man er fra Polen eller andre land. 

– Sammen er vi en gruppe folk som trenger at dette temaet skal tas opp.

Savner gebrokkent på radio

Lisik forteller at samfunnet fryser ut norsktalere med aksent. 

– I Norge bor det veldig mange utlendinger som har lært seg språket og som vil være en del av samfunnet. Men jeg hører ikke det “gebrokne” språket på radio eller TV. Det blir ikke eksponert.

Lisik mener at dette henger sammen med diskriminering i arbeidsmarkedet.

– Om man snakker gebrokkent er det vanskelig å finne en jobb man ønsker seg. Særlig når det kommer til jobber som å være skuespiller eller skrive artikler.

Ble skreket på

For Lisik betydde dette jobb i barnehage i Norge – til tross for utdanningen som kunstterapaut i Polen.

I barnehagen opplevde Lisik å få sterke reaksjoner på norsken sin. 

En dag pekte en gutt på henne og skrek «det er så dårlig tale» flere ganger.

– Det er vondt å oppleve slike reaksjoner. Men jeg vet at det ikke kom fra dette barnet. Det er jo foreldrene som former barna.

Fra barnehagetante til teaterprodusent

Endringen for Lisik kom da hun fikk stilling som aspirant ved Buskerud teater. 

Der jobber hun i et program som er dedikert til mennesker med funksjonsnedsettelser med røtter i og utenfor Norge.

For Lisik betød det at hun endelig fikk brukt potensialet sitt. 

– Noen ganger tenker jeg at jeg er naiv. Men jeg vil også være en del av det norske samfunnet selv om jeg er fra Polen. Jeg betaler skatt her, jobber og lærer meg språket.

– Nå håper jeg at dette teaterstykket vil hjelpe oss med å forstå hverandre.

Skal ikke settes på en pidestall

Stykket er laget av skuespiller Martin Hanssen Løvsal, regissør Petter Winther, scenografi- og lydansvarlig Philippe Schneider og produsent og skuespiller Karolina M. Lisik.
Foto : Deborah Riiser

Skuespiller i stykket Martin Hanssen Løvsal forteller at det viktig å presentere et nyansert bilde av Lisiks historie. 

– Vi prøver å syneliggjøre opplevelsen uten å sette det på en pidestall. Vi ønsker ikke å bare vise frem at “sånn her er det for stakkars Karolina”. Vi ønsker heller å ta med publikum inn i opplevelsen.

Slik håper Løvsal at stykket vil gi mer forståelse hos publikum.

Utradisjonelt teater

Til tross for at Ge-Broken er inspirert av konkrete erfaringer hos Lisik og menneskene hun har intervjuet, følger ikke teaterstykket en typisk historiefortelling.

Handlingen skjer i en drømmeaktig verden der metaforer veves inn sammen med handlingen.

Petter Winther er regissør i Ge-Broken. Han forteller at scenografien spiller en stor symbolsk rolle i teaterstykket.

– Vi bruker ulike plaststoffer som endrer seg underveis: fra fjell, til en hinne, en sky eller en bølge. Plast er et veldig transformativt materiale, som gjør at vi kan forandre rommet på en veldig leken måte.

– Gebrokkent er vakkert

Oppstykkede tråder skal symbolisere det gebrokne språket.
Foto : Łukasz Bielawski

I tillegg til plastmateriale, er tråder og bånd en gjennomgående rekvisitt i forestillingen.

– Tråden fungerer som en metafor for språk og kommunikasjon. Det er der vi også får en visuell framstilling av det gebrokne som noe vakkert, sier Winther.

Winther forklarer at trådene er av ulik kvalitet. Noen av dem ligner på et lappeteppe, sydd sammen av mange ulike typer bånd.

– Det er en slags gebrokken tråd – som får lov til å være med og skape veldig vakre bilder.

Vil ta tilbake ordet ‘gebrokkent’

Winther håper at forestillingen vil være med på å endre synet på det gebrokne språket til noe som sees på som vakkert og unikt.

– Det er mange ord vi har blitt vant til at har en negativ eller positiv konnotasjon. Men egentlig er ordet i seg selv nøytralt. Alt avhenger av konteksten vi gir det. Gebrokken trenger slett ikke å være noe negativt.

– Vi ‘reclaimer’ ordet gebrokkent. Tar det tilbake, avslutter regissør Winther.