NRK skrev nylig om et nytt forskningsstudie som har sett på diskrimineringen av jobbsøkere.
Hva skjedde om de sendte ut nær 3000 søknader, men hvor søkerne hadde navn fra ulike deler av verden?
Svarene var slående: Fiktive søkere som var fra visse land ble tydelig diskriminert.
Men hva kan enkeltpersoner gjøre, og hvilke rettigheter har man?
– Be om innsyn
Sunniva Ingemårsen er seniorrådgiver for Likestillingssenteret på Vestlandet, sier til NRK at det er flere ting man kan gjøre.
– Både i offentlig og privat sektor har man rett til å be om faktaopplysninger om personen som ble ansatt i en stilling som du også søkte på.
Hun sier også at man kan klage saken inn til Diskrimineringsnemnda, eller vurdere å gå til sak.
– Hvis du klarer å bevise at du har blitt diskriminert, er det noe du kan ha rett på oppreisning og erstatning for.
Men hvordan kan man bevise det?
Vurder å klage
Likestillings- og diskrimineringsombudet, ved fagdirektør Mariette Lobo, har flere råd til jobbsøkere som tror at de blir diskriminert i en ansettelsesprosess:
1. Dokumenter prosessen
– Ta vare på stillingsutlysningen, søknaden, CV-en, og eventuelle tilbakemeldinger fra arbeidsgiver. Be om skriftlig begrunnelse for hvorfor du ikke ble innkalt til intervju eller fikk tilbud om jobben.
2. Ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet
– Vi gir juridisk veiledning og råd om hvordan saken kan håndteres videre. Vi har kort ventetid, og tjenestene våre er gratis.
3. Vurder å klage
– Dersom du mener at du har blitt utsatt for diskriminering, kan du sende en klage til Diskrimineringsnemnda. Ombudet kan veilede deg i forkant.
Flere brudd på diskriminering av jobbsøkere
Diskrimineringsnemnda har tidligere fått kritikk for å dømme få av sakene som etnisk diskriminering.
Direktør Ashan Nishantha sier at mange av sakene som kommer inn til dem er sammensatte.
– I de fleste sakene hvor klagen gjelder etnisitetsdiskriminering i en ansettelsesprosess, har nemnda kommet til at det ikke foreligger brudd på regelverket.
Hierarki
Forskningen viste at jobbsøkere som havnet på toppen av hierarkiet var dem med norske navn, som «Kristian Hansen». På andreplass dem med bakgrunn fra Vest- og Øst-Europa, USA, Sør-Amerika, Russland og Øst- og Sørøst-Asia.
Nederst havnet søkere med navn fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika. Her kom muslimske menn dårligst ut, og hadde hele 65 prosent mindre sjanse for å få positivt svar på jobbsøknaden enn en mann med et norsk navn, uten religionstilhørighet.